Får Lagerbäck et "Skjelbred"-problem med Johansen som kaptein?

Et av de største ankepunktene mot Per-Mathias Høgmo i hans tid som landslagstrener for det norske landslaget var valget av Per-Ciljan Skjelbred som kaptein for landslaget. Det var et valg som overrasket mange. Når vi ser tilbake så er nok de fleste enige om at dette var et galt valg. Skjelbred spilte aldri så bra som man forventet av han, og i de fleste av landskampene hans ble han byttet ut før kampen var omme.

Nå skal det samtidig sies at mye av kritikken mot Skjelbreds spill også kom fordi han som regel ble plassert på høyrekant, istedenfor sin vante rolle på sentral midtbane. Dette var tydelig en posisjon Skjelbred aldri fant av på landslaget, og da ble det naturlig at kritikken mot hans prestasjoner på banen kom.

Spørsmålet nå er: Har Lars Lagerbäck gjort som sin forgjenger og skapt seg et problem med sitt valg av kaptein?

Lagerbäck har valgt Stefan Johansen som sin kaptein på det norske landslaget. Johansen har nettopp lagt bak seg en meget, MEGET god sesong i Fulham. Han har levert gode prestasjoner på rekke og rad for et Championships bedre lag, og med Johansen som en viktig brikke kjempet laget seg til slutt til en playoff-plass. Johansen noterte seg for 11 mål fra sin midtbaneposisjon, flere av disse målene var rett og slett lekre!

Men hva med Johansen sine prestasjoner på landslaget? Vi som står på tribunen landskamp etter landskamp synes dette er vanskelig. Vi vet alle hva Johansen står for, og vi husker godt gjennombruddet hans på det norske landslaget hjemme mot Bulgaria i 2014, hvor han rett og slett var fantastisk. Hvem glemmer vel hans takling på den bulgarske landslagstreneren? Johansen har spilt seg til en fast plass på den sentrale midtbanen på landslaget, og er nå kaptein, en rolle som betyr at han SKAL spile.

Men fortjener han det basert på hans prestasjoner? Vi er usikre.



Stefan Johansen (FOTO:NTB Scanpix)

Vi i «Våre Beste Menn» mener at Johansens prestasjoner på banen for landslaget over en lengre periode har vært svake. Han har virket utilpass, gjort mange feil valg på banen og har rett og slett ikke klart å heve spillet sitt.  Problemet for Johansen nå er at samtidig med at han ikke har vist godt spill for det norske landslaget, så begynner utfordrerne til hans plass på landslaget å dukke opp.

Sander Berge kom meget godt fra kampene mot Tsjekkia og Sverige, og mye skal gå galt hvis ikke han nå har gjort den ene plassen til sin egen. Anders Trondsen leverte en bra kamp mot Sverige, og kommer bare til å bli bedre og bedre. Ole Selnæs kommer snart tilbake etter suspensjon, og har klare ambisjoner om spill på landslaget. Markus Henriksen og Magnus Wolff Eikrem er andre alternativer som kan finne en plass i landslaget etter sommeren.

Samtidig er det liten tvil om at en Stefan Johansen i form er en klassespiller i norsk målestokk, og et naturlig valg på Norge. Men det begynner å bli lenge siden han leverte godt spill på det norske landslaget. Han må heve spillet sitt snart.

Hvis ikke kan Lagerbäck få et problem med å forsvare valget sitt. Spesielt siden utfordrerne snart står i kø for å spille istedenfor Johansen.

Bjørn Maars.... hvem?

«Fikk akkurat melding om uttak til Norges Landslag. Har drømt om å spille med flagget på brystet hele livet. Utrolig ære!!!!!!»

Dette er twittermeldingen Bjørn Maars Johnsen la ut på Twitter kort tid etter at landslagssjef Lars Lagerbäck hadde offentliggjort troppen til de to landskampene mot Tsjekkia og Sverige på Ullevål 10. og 13. juni. Den 25 år gamle norskamerikaneren som spiller for skotske Hearts var meget tydelig på Twitter om hvor mye dette uttaket betyr for han!

I dette innlegget skal vi gå igjennom troppen som Lars Lagerbäck har tatt ut. Men før vi kommer så langt er vi nesten tvunget til å komme med noen ord om den suverent største overraskelsen i troppen. Bjørn Maars Johnsen er et navn få norske fotballsupportere har hørt om, med mindre du er godt over gjennomsnittlig interessert i norsk fotball. Norskamerikaneren begynte å bli kjent i norsk media gjennom en scoringsbonanza i portugisisk 2.div for noen år siden, før ferdig har gått videre fra bulgarsk fotball til skotsk fotball. Og nå, videre til landslagsfotball for Norge.

Vi i «Våre Beste Menn» innrømmer det glatt: vi er målløse. Dette er en spiller vi vet svært lite om, og en spiller vi aldri trodde vi skulle få se i en norsk landslagstropp. Men, som Svea i VG skrev rett etter uttaket: dette er verdt et forsøk. Med Joshua Kings skadefravær er er det vanskelig å se hvem som skal score målene. Og 191 cm høye Maars Johnsen har sannsynligvis noen egenskaper Lagerbäck og Perry ser etter. Men inntil videre er vi meget spente på å se hva han har å by på!


Bjørn Maars Johnsen. Sjokkerer han Fotball-Norge? (FOTO: Bjørn Delebekk, VG)

OK, da tar vi en titt på troppen. Vi begynner bakerst, og ikke overraskende er både Rune Jarstein og Ørjan Nyland med. Jarstein er selvskreven, mens Nyland fortsatt får tillit, til tross for mangel på kamptrening i Tyskland. Men en av troppens store overraskelser er Mathias Dyngeland. Den unge keeperen til Sogndal må ha gått under radaren på flere. Det har vært snakk om Andreas Lie, men nå kan isteden Dyngeland få sin debut. Vi er meget overrasket, men velger å tro at Lagerbäck og Hansen vet hva de driver med.

På midtstopperplass finner vi ikke uventet Tore Reginiussen og Gustav Valsvik. Førstnevnte har storspilt for Rosenborg i år, mens Valsvik har hatt en god sesong i Tyskland.I tillegg til disse får Even Hovland være med videre til tross for at han akkurat nå er uten klubb, mens vi er noe usikre på om Håvard Nordtveit er med som midtstopper eller midtbanemann.
Vi i «Våre Beste Menn» er meget skuffet over at Sigurd Rosted ikke får muligheten i denne troppen. Han har imponert oss i Eliteserien denne sesongen, og vi mener han hadde forsvart en plass i denne troppen.

På backene er det få overraskelser. Haitam Aleesami er tilbake, mens Omar Elabdellaoui, Jonas Svensson, Martin Linnes og Birger Meling konkurrerer med disse. Aleesami og Elabdellaoui er nok de klareste førstevalgene, men vi synes det er morsomt at Meling er med. Tidligere i år var Meling blant spillerne vi mente kunne få sin debut på A-landslaget i år.
Vi er ikke overrasket over at Jørgen Skjelvik er ute av troppen etter den svake landskampen mot Nord-Irland.

På midtbanen er det ikke overraskende at vi finner Sander Berge, Markus Henriksen, Stefan Johansen og Ole Selnæs. Disse fire er i utgangspunktet nå bankers i denne troppen. Gledelig å se at Anders Trondsen er i troppen, Sarpsborg 08-spilleren har hatt en god sesong hittil og fortjener denne muligheten. Selnæs er suspendert fra VM-kvalifiseringen mot Tsjekkia men er nok aktuell mot Sverige.

På kantene får Elyounoussi-guttene Mohammed og Tarik sjansen igjen, til tross for en svak landskamp sist. Vi gleder oss over at Mats Møller Dæhli er med etter det gode innhoppet sist, og håper vi får se han i startelleverne mot Tsjekkia. Jo Inge Berget har vært fast inventar i troppen lenge nå, og får en ny sjanse.

På topp har vi allerede nevnt Bjørn Maars Johnsen, og gledelig er det også å se at toppscoreren i Eliteserien Ohi Omoijuanfo får sjansen etter en glimrende sesong hittil. Joshua King er skadet, mens Adam Diomande er vraket. Alexander Søderlund får også ny tillit.

Oppsummert, så er det en tropp blandet av overraskelser og spillere vi forventet i troppen. Flere har muligheten til å få sin første landskamp, mens andre spillere som har vært med lenge snart må heve seg for å kunne være medlemmer av troppen over en lengre periode.

Hvem skal ut, og hvem skal inn?

Den 14. mars tok Lars Lagerbäck ut sin alle første norske landslagstropp til VM-kvalifiseringskampen mot Nord-Irland. Dessverre for oss og andre supportere, leverte Norge en meget svak kamp, og troppen fikk dessverre ikke oppnådd et resultat vi ønsket.

Nå nærmer det seg nye landskamper, og i den forbindelse skal Lagerbäck snart ta ut en ny tropp. Norge spiller VM-kvalifisering mot Tsjekkia på Ullevaal, lørdag 10. juni kl 20:45, og vi møter Sverige til privatlandskamp, på samme arena tre dager senere, kl 19:45.

Hvilke spillere får fortsatt være med i Lagerbäcks tropp, og hvem må ut? Vi har tatt utgangspunkt i den forrige troppen, og her kommer vi med våre tanker om det kommende uttaket, med vår vurdering på sannsynlighet for spiller som blir værende, og spillere som blir byttet ut.


Lars Lagerbäck skal snart ta ut sin neste landslagstropp.

 

Keeper:

Rune Almenning Jarstein
André Hansen
Ørjan Håskjold Nyland
Vi tror: BANKERS

Vi tror ikke Lagerbäck gjør noen endringer på keeperplassen. Rune Jarstein er vår soleklare nummer 1, med André Hansen som nummer 2. Ørjan Nyland er den spilleren som er nærmest å ryke, men vi ser ikke helt hvem erstatteren kan være. Eurosport lanserer Andreas Lie som en mulig kandidat, etter en glimrende start på sesongen for AaFK. En mann for Lagerbäck?


Fredrik Semb Berge - Blir IKKE med
Semb Berge er skadet, og er nok uaktuell for troppen. Vi tror Sigurd Rosted kommer inn.

Omar Elabdellaoui - Blir med.
Omar er med i den kommende troppen. Selv om han har lite spilletid i Hull, holder han et så høyt nivå at han må med. 

Vegar Eggen Hedenstad - Blir med.
Hedenstad har vært på banen i alle kampene for Rosenborg så langt, og bør få fornyet tillit i Norges tropp.

Even Hovland - Blir med.
Hovland hadde ikke sin beste kamp mot Nord-Irland (hvem hadde egentlig det?), men midtstopperplassen er den mest utsatte posisjonen på det norske landslaget. Hovland har vært fast inventar i troppen lenge nå, og til tross for at han nå er uten klubb, blir han med i denne troppen.

Tore Reginiussen - Blir med.
Reginiussen har hatt en meget solid sesong for Rosenborg, og skal selvfølgelig være med i neste tropp. Han er skadefri og i meget god form. Kan fort være aktuell for en plass i startelleveren.

Jørgen Skjelvik - Blir IKKE med.
Skjelviks prestasjon mot Nord-Irland gjør at vi ikke tror han er med i neste tropp. Haitam Aleesami kommer inn. I tillegg blir Skjelvik brukt som midtstopper på Rosenborg, en posisjon han ikke bør være aktuell for på landslaget, da vi mener alternativene (utrolig nok) er bedre på akkurat den posisjonen.

Jonas Svensson - Blir med.
Svensson har vist god form i AZ, og må være med i troppen. En sterk utfordrer til Omar Elabdellaoui. Nærmere enn på lenge?

Gustav Valsvik - Blir med.
Måtte tåle kritikk etter innsatsen mot Nord-Irland i sin første A-landskamp noensinne, men spiller fast for Braunschweig og er nok med i neste tropp. Vi mistenker at Lagerbäck har god tro på den høyreiste midtstopperen.

 

Midtbane:

Sander Berge - Blir med.
Berge har en stor fremtid, og er en å bygge landslaget rundt. Han skal med i troppen. Bør også få tillit fra start, noe de fleste trodde han skulle få gjøre allerede mot Nord-Irland. Det endte med et innhopp, men han gjorde seg ikke bort.

Jo Inge Berget - Blir med.
Berget spiller fast for Malmö, og det vil overraske veldig om han ikke er med i troppen.

Veton Berisha - Blir med.
Berisha spiller så å si fast for Greuter Fürth, og vi tror han får fornyet tillit hos Lagerbäck. 

Mats Møller Dæhli - Blir med.
Dæhli var, etter vår mening, Norges beste spiller mot Nord-Irland, selv om han bare spilte drøye 37 minutter. Han er med i troppen, og bør også være med i startelleveren. MMD gjør ting med ballen få andre norske spillere gjør, han er meget klok og er i stand til å åpne opp motstanderes forsvar. Han er dog avhengig av at medspillerne også er på plass.

Mohamed Elyounoussi - Blir med.
Moi nyter tillit i Basel og ble nylig cupmester med sveitserne. Moi er med i troppen, til tross for en svak landskamp mot Nord-Irland sist.

Markus Henriksen - Blir med.
Henriksen var med i den forrige troppen, men det var kun for å vite at han var en del av Lagerbäcks fremtidsplaner. Han var skadet i mars, men er nå tilbake på banen, og er nok også med i troppen.

Stefan Johansen - Blir med.
Johansen har hatt en kanonsesong for Fulham, og han er selvskreven på landslaget.

Anders Konradsen - Blir IKKE med.
Konradsen har ikke vært på sitt beste for Rosenborg denne sesongen, til tross for at han fått en god del spilletid, og vi tror han derfor blir utelatt fra landslagstroppen. Inn kommer Fredrik Midtsjø.

Håvard Nordtveit - Blir med.
Nordtveit er rett og slett et meget stort usikkerhetsmoment. Han leverte en svak landskamp mot Nord-Irland, og på klubblaget har han lenge vært ute i kulden. I tillegg har han vært brukt primært i forsvaret til West Ham når han har fått sjansen denne sesongen. Vi tror han blir med videre, men må vise seg tilliten verdig snart.

Angrep:

Adama Diomande - Blir IKKE med.
Diomande har vært ute av Hulls lag i lang tid nå, og kan ikke være i spesielt god kampform. Vi tror Diomande blir utelatt denne gangen, til fordel for formspilleren Daniel Braaten.

Tarik Elyounoussi - Blir IKKE med.
Elyounoussi leverte som mange andre en svak landskamp sist, men ble heller ikke brukt på en spesiell måte. Vi tror dog at Lagerbäck vil prøve nye alternativer, og da er det Elyounoussi som ryker av angrepsspillerne. Inn kommer Ohi Omoijuanfo.

Joshua King - Blir med.
Sier seg selv.

Alexander Søderlund - Blir med.
Søderlund er ikke en populær mann blant supporterne til Norge, men har egenskaper som spiss vi vet Lagerbäck setter pris på. Vi tror han blir med videre.


Dette er troppen VI tror Lagerbäck tar ut til kampene mot Tsjekkia og Sverige. Hva tror dere?

 

Fire Eliteseriespillere som bør få sjansen på landslaget

I Lagerbäcks første landslagstropp var det med 6 spillere fra Eliteserien. André Hansen, Tore Reginiussen, Fredrik Semb Berge, Vegar Eggen Hedenstad, Anders Konradsen og Jørgen Skjelvik var alle med i troppen mot Nord-Irland. Det var kun sistnevnte som var å se på banen. Jørgen Skjelvik spilte hele kampen, uten å markere seg nevneverdig, for å si det pent.
Vi tror Hansen, Reginiussen, Semb Berge (hvis skadefri) og Hedenstad er med i neste tropp, men er mer usikre på Konradsen og Skjelvik.

Eliteserien er 9 kamper gammel, og vi har lagt merke til noen menn vi mener bør være med i den kommende troppen.

Sigurd Rosted - Sarpsborg 08

Forsvarsspillet vårt mot Nord-Irland måtte tåle hard kritikk, og når man ser måla vi slapp inn, kan man definitivt skjønne hvorfor. Vi mangler en sjef. Kan Sigurd Rosted være denne mannen? Mange har fått øynene opp for 22 år gamle Rosted, etter en glimrende start på årets Eliteserie. Rosted har vist frem godt stopperspill for 08, og har til og med scoret 2 mål. Av trener Geir Bakke, er han omtalt som «Norges beste midtstopper», og Bakke mener Rosted burde være selvskreven på landslaget. Får han sjansen mot Tsjekkia og Sverige? Vi håper det.

Ohi Omoijuanfo - Stabæk

Holmlia-gutten Ohi har tatt Eliteserien med storm så langt, og står med 8 mål på 9 kamper. Lars Lagerbäck bekrefter at Ohi er med på listen over aktuelle spillere. Lagerbäck ser at Ohi er en talentfull spiller, og liker selvfølgelig at han kan score mål. Ohi sier at "det hadde vært utrolig gøy", på spørsmål fra Eurosport om mulig plass på landslaget. I og med at Norge ikke har annet enn æren å spille for i resten av kvalifiseringen, tenker vi at Ohi kan ha god nytte av å være med i neste tropp. Han må starte en plass, og Eliteseriens heteste spiss per nå, bør absolutt få sjansen. Ohi har fysikken på sin side og kan skape trøbbel for enhver forsvarer. Med målteften i orden i tillegg, peker det kun oppover for 23-åringen.

Fredrik Midtsjø - Rosenborg
Fotball
2015
Portretter
Tippeligaen
Rosenborg
Fredrik Midtsjø
Foto: Astrid M. Nordhaug

Midtsjø var med i bruttotroppen mot Nord-Irland, men kom ikke med i den endelige troppen. Midtsjø var god i fjorårets Tippeliga, og har startet godt i årets Eliteserie, på en sterk Rosenborg-midtbane. Mange mener Midtsjø burde vært med sist, og at han definitivt bør få sjansen nå. Midtsjøs løpskapasitet er en egenskap vi gjerne ser på det norske landslaget. Vi trenger fightere på midten, som også kan passere motstandere, og skape ting fremover.

Daniel Braaten - Brann
Fotball
23.02.16
Tippeligaen
Portretter
Brann
Daniel Omoya Braaten
Foto: Astrid M. Nordhaug
Braaten er en gammel landslagstraver, men det begynner å bli noen år siden han var aktuell for en landslagstropp. Men, etter overgangen til Brann har Braaten rett og slett storspilt, og denne sesongen har han vært bedre enn på lenge. Med Braaten i kjempeform har Brann for alvor hengt seg med i medaljejakten i Eliteserien. Det norske landslaget bør ha med formspillere, og da kan man vel ikke komme utenom Daniel Braaten?

Hva mener dere? Er noen av disse med i neste tropp, eller bommer vi totalt? Er det andre spillere som har imponert dere nok til å bli med i den kommende troppen?

Tenker Lagerbäck mot fremtiden?

Etter 0-2 mot Nord-Irland for to uker siden er det så å si allerede i boks at det ikke blir noen tur til Fotball-VM i Russland for Norges landslag til neste år. 5 kamper er spilt og 4 av de er tapt, med kun en seier mot San Marino på hjemmebane som et lyspunkt. Hvis man kan kalle en seier mot denne miniputten av en fotballnasjon for et lyspunkt.

Dette vet naturligvis landslagssjef Lars Lagerbäck. Nå er det 2 måneder til de to neste landskampene, når Tsjekkia (10.juni) og Sverige (13.juni) kommer på besøk. God tid for Lagerbäck til å planlegge neste landslagsuttak. God tid for Lagerbäck til å se fotballkamper, speide på spillere og se etter spillertypene som han trenger til sitt landslag.

Men får vi oss kanskje noen solide overraskelser i neste uttak?

Under en prat med TV2-sporten for et par dager siden ble det snak om at Lagerbäck nå åpner for å tenke noen år frem i tid når han skal ta ut troppen, og muligens kan unge spillere få matching på høyere nivå for å gjøre de klare for EM-kvalifiseringen, som er det neste store målet. Og det er tross alt over et år frem i tid.

- Vi skal sette oss ned å ta en prat omkring U21- og A-landslaget. Vi må ha et helhetsbilde og se hva som er best for norsk fotball selv om A-laget alltid er nummer 1, og det er viktig å vinne kamper, ikke minst med tanke på FIFA-rankingen, sa Lagerbäck til NTB og TV2.

Da stiller vi spørsmålet: hvilke unge spillere kan være aktuelle for A-landslaget til neste tropp mot Tsjekkia og Sverige, hvis vi tenker på at troppen muligens også er rettet mot fremtiden? Kan det være rom for noen overraskelser?

Hvis vi begynner bakerst på keeperplassen, så skal det ikke være rom for mange overraskelser. Rune Jarstein er bare 32 år og Norges ubestridte førstevalg. 32 år er ingen alder for en keeper, og holder Jarstein nivået i Tyskland er det liten tvil om at han er bankers.

Forsvaret til A-landslaget har lenge vært en akilleshæl, og spesielt har midtforsvaret vært variabelt. Mangelen på fast spilletid har preget mange, blant annet Even Hovland. Gustav Valsvik fikk sjansen fra start mot Nord-Irland, men finnes det unge midtstoppere med potensiale for A-landslaget? Vi tror svaret på dette spørsmålet ligger i Sarpsborg og heter Sigurd Rosted. Den høyreiste midtstopperen er bare 22 år, og virker å være på full fart frem i karrieren etter en skadeutsatt start i Sarpsborg 08 etter overgangen fra 2. divisjon og Kjelsås.

På midtbanen er det mange spennende spillere. Men, vi frykter at det er en farlig utvikling for norsk fotball at vi fostrer for mange 10er-spillere. Martin Ødegaard og Ghayas Zahid fra Vålerenga er klassiske eksempler. På kantene har vi spennende spillere som Rafik Zekhnini. Kan disse tre være aktuelle for neste tropp? Vi er usikre, men tror heller på at en annen midtbanemann blir en soleklar kandidat i neste tropp, og mannen vi tenker på er Sander Berge.

Mange trodde Sander Berge ville få sin landslagsdebut fra start mot Nord-Irland, og treningene før kampen tydet på det. Overraskelsen var derfor stor hos flere når dette ikke var tilfelle. Han fikk sin debut, men da som innbytter i en kamp som allerede var avgjort. Han gjorde seg ikke bort, men fortsetter han den strålende utviklingen med spilletid i belgiske Genk er det mye som tyder på at han er med også neste gang. Kanskje han da får spille fra start.

På spissplass er Joshua King selvskreven, selv om vi gjerne skulle sett han mer ivrig og mer på jakt under landskampene, som vi er vant til å se han i Premier League. Aleksander Søderlund var hans makker mot Nord-Irland. Er noen andre aktuelle? Adama Diomande? Tarik Elyounoussi på topp?

Alternativene er etter hvert blitt en del, men det er få alternativer hvis man skal se i kategorien «fremtidsrettet». Sander Svendsen i Molde er en gutt mange har store forventninger til. Gutten debuterte utrolig nok på øverste nivå i Norge i 2013 i en alder av 16 år, men har ennå til gode å slå igjennom for alvor på øverste nivå i Norge. Kan han være en mann for Lagerbäck i fremtiden?




 

 

Belfast - Del 2: Hvorfor reiser egentlig folk på bortekamp?

Nervene ligger tykt utenpå oss. Folk stirrer. Der kommer det to idioter med Norge-skjerf, tenker de sikkert. Men. Vi blir møtt med smil og positivitet fra mange. Flere ønsker oss velkommen til Belfast, og det er egentlig veldig god stemning på vei til stadion. Noen rister på hodet. De tenker sikkert at disse to har reist langt for ingenting. Men vi har trua. Trua på Norge. Trua på «mirakelmannen» Lagerbäck. Vi passerer en pub, hvor stemningen er god. Det er allsang blant nord-irene. Vi lar oss imponere. FOR en deilig stemning. Vi skal over veien, og mens vi venter på grønn mann, ser vi begge i sidesynet en nord-irsk supporter som løper mot oss. Vi later som ingenting, selv om vi begge vet at han er på vei bort for å snakke med oss. Han er en eldre herremann, uten alle tennene på plass, for å si det sånn. Han tar oss i hånda, og ønsker oss hjertelig velkommen til Belfast. Det er i alle fall det vi tror han sier. Han snakker litt utydelig, men det som ER tydelig, er at han tilbyr oss noe luguber drikke. Vi takker høflig nei. Han blir nok sikkert litt fornærma, men det får bare være. Ingen av oss drikker, men vi tror at det hadde vært fornuftig å takke nei, uansett.  

Vi nærmer oss. Vi går side om side med nord-irene. Det er ingen dårlig stemning. Ingen bryr seg om oss, egentlig. Man vet jo aldri med fotballfans. Oss imellom spøker vi med at Norge sikkert har gjort et eller annet mot Nord-Irland for en tid tilbake, sånn at nord-irene egentlig har et ganske hatsk forhold til oss. Vi kjenner i så fall ikke til den historien. Om det ligger noe i det, så hadde vi flaks :)
Endelig fremme på stadion. Vi blir geleida inn av en meget koselig vakt som viser oss inngangen. Billettene blir sjekket, og vi beveger oss inn på stadion. Der blir vi møtt av enda en vakt. Han viser oss hvor plassene våres er. Her er det faste plasser, altså. Javel. Vi står på tribunen i hjørnet. Nest øverst. Vi vil stå på kampen, men er da avhengig av at folka bak oss også står. Det gjør de. Heldigvis. Stadion fylles opp. Det er nordmenn på vår tribune, og deler av langsiden ved siden av. Til sammen snakk om rundt 700 nordmenn på kamp. Det er helt konge. Da kan vi lage god stemning.

Det er straks kampstart. Stadion er så å si fullsatt. Det kan se ut som at vi har fylt opp vår kvote, i alle fall. Rundt oss er det, sagt pent, en del mennesker som er en god del eldre enn oss. Er de her for å synge seg hes for Norge? Eller er de her for turen sin del? Det finner vi snart ut av. En kar på vår alder, ved siden av Petter, sier at han f*** ikke skal stå på kamp. Det er så slitsomt. Ehhh? Hæ?
Folk rundt sitter. De har reist til Belfast for å SITTE og se på kamp. Er de der for å lage stemning og støtte landslaget? Nei. De sitter klink i ro. Det er så vidt folk reiser seg for å synge nasjonalsangen. «Reis dere opp a, for f***», skriker en av de mest ivrige norske supporterne. Vi støtter han. Minstekravet er at man står når nasjonalsangene synges. Vi ser på hverandre. Skjønner at stemningen på en måte er satt. På tribuneseksjonen ved siden av vår, er det mange ivrige norske supportere. Med Rune Tribune i spissen. Der er det ganske bra kok, men man klarer ikke å få begge tribuneseksjonene med. Norge slipper inn tidlig. Stemningen blir litt deretter. Vi forsøker oss med gode gamle «Norge, klapp klapp klapp», men det blir så meningsløst når halvparten ikke gidder å være med og synge. Flere ganger blir «Reis opp for ditt fedreland» dratt i gang, men gidder folk å reise seg? Ikke f***. Det er nesten pinlig. Hva gjør disse folka på kamp? Drar de kun til Belfast for å få seg en tur? Drar de kun for å komme seg bort fra «maset» hjemme? Vi blir irritert. Mister liksom litt av piffen. Noen «Ultras» på vår tribune skal ha all mulig ære for å prøve å holde stemningen vedlike. En prøver seg som en slags capo, for å prøve å få til «Kom igjen, Norge» fra den ene seksjonen til den andre. Et herlig forsøk, men folk er ikke med. Folk gidder ikke. Når ikke alle drar i samme retning, blir det ekstremt vanskelig å skape stemning på landskamp. En lærdom av dette er at NFF, enten på forhånd, eller på stadion, burde spurt hver enkelt om man er på kampen for å sitte og se på, eller om man er der for å stå sammen og synge for Norge. Vi er der definitivt for sistnevnte, og tror vi hadde fått mer utbytte av å stå på den andre seksjonen. Selv om det også der er folk som sitter i ro.
Enkelte på vår tribune er også synlig beruset. Enkelte har med seg drikke på innerlomma. Ingen av oss har noe imot at folk drikker, men kan det ikke gjøres med måte? Og må man virkelig ha med seg alkohol inn på kampen? Folk har alkohol som ritual i forbindelse med fotballkamper, og det er selvfølgelig helt greit. Men når det går over til at man er på grensa til full, og omtrent ikke får med seg matchen, og ikke er med og skaper stemning. Da blir det håpløst.

Norge spiller dårlig. Vi er frustrerte på tribunen. På vår andre tribuneseksjon bestemmer en gjeng seg for å dra i gang «Who are ya'?», rettet mot Nord-Irene. Dette gjøres både på stillingen 1-0 og 2-0. Hvem de er? De er Nord-Irland. De knuser oss. Både på banen og på tribunen. Ikke drit dere ut. Er dere ikke her for å støtte VÅRT lag? Greit at dere heier på lag i England, og har hørt at det synges «who are ya'?» på stadioner der borte, men vi er fra Norge og vi synger på NORSK. Flaut. Nesten like flaut som at en av våre supportere blir geleidet ut av stadion, fordi han ikke klarer å oppføre seg. Fra der vi står, ser det ut som at han får flere advarsler, før han blir sendt ut av stadion. Han jubler. Synes sikkert han er skikkelig kuul. Vi slenger noen gloser til han. Kom deg ut. Pakk.

Norge taper. Vi er tomme. Vi har forsøkt å synge for landet vårt, men det hjalp ikke. Man sitter alltid igjen med en tomhetsfølelse når laget man heier på har tapt. Enten det er klubblag eller landslag. I alle fall vi. Derfor lar vi oss irritere av at en gjeng på den andre seksjonen står og danser og jubler etter at Norge har tapt. Det er kanskje en måte å takle tap på, men vi sitter igjen med følelsen av at folk gir litt blanke. Vi tenker at de samme menneskene ikke ville danset rundt på samme måte om klubblaget de heier på hadde tapt. Det er kanskje bare sånn det er? Landslagsfotballen står nok ikke like høyt i Norge som i Nord-Irland. Vi tviler på at nord-irene står og danser og jubler etter å ha tapt for Norge i oktober.

Spørsmålene man sitter igjen med er mange. Hvorfor drar folk til utlandet for å se på det norske landslaget? Hvor mange er der for å støtte Norge? Hvor mange er der kun for å ta seg en tur, og gir egentlig blanke i resultatet?

Vi tenker i alle fall at det er utrolig synd at ikke alle er på kamp for å synge for Norge.

Et landslag skal være samlende. Supportermessig følte vi oss veldig delt da vi var på kamp i Belfast.


Heldig med været, i alle fall..

Belfast - Del 1: Gutta på tur!

Vi lander endelig i Belfast, lørdag kveld. Dette har vi sett frem til lenge. Helt siden trekningen av VM-kvaliken ble foretatt. Vi bestemte oss kjapt: Det blir tur til Belfast!



Vi finner oss en taxi, og setter kursen mot hotellet. Taxisjåføren er en meget trivelig mann. Han er opprinnelig tyrkisk, og heier derfor på Tyrkia. Tyrkia spilte kamp dagen før, men vår mann i taxien har ikke fått med seg resultatet. Taxijobben tar for mye tid. Selv om han dog har tid til to fotballøkter i uka. Han følger med på fotball, men sier at den nord-irske ligaen er «shite».

Vi skryter av Belfast. Vi synes det er en nydelig by. Typisk britisk. Akkurat som vi er vant med etter x antall fotballturer til England. Taxisjåføren ler. Han er tydeligvis ikke like imponert over Belfasts utseende. Han kan dog fortelle at siden det i dag er lørdag, vil det være mye folk ute på byn. Og MEGET lettkledde jenter. «Det spiller ingen rolle om det er 10 minusgrader. Jentene her har aldri på seg klær uansett», sier han. Vi ler. Han gir oss tips om hvor vi skal gå ut for å drikke øl. Vi bare jatter med. Ingen av oss drikker alkohol uansett. Det er ikke derfor VI er her. Vi er her utelukkende på grunn av kampen. For all del, vi synes det er gøy å besøke en ny by og se oss omkring, men vi avviker vel litt fra «normalen». For det er vel sånn at om man drar på fotballtur, så må det være alkohol med i bildet?

Vi kommer oss til hotellet. Setter fra oss bagasjen, og kommer oss ut for å få i oss middag. Lunsjen som vi spiste på Heathrow har sluppet taket. Det er på tide med påfyll. Vi bestemmer oss etter hvert for en Italiensk restaurant, som har fått meget gode vurderinger. (Thank you, Google).
Vi kommer frem, men blir møtt av en flere meter lang kø. Jonny spør: «Is this the queue?» Dama med ansvar for innslipp nikker anerkjennende. Ikke f*** om vi står i den køen der. Vi vil ha mat, NÅ!
På veien hadde vi gått forbi Nando's. Vi bestemmer oss for å gå tilbake dit, og får i oss et godt måltid med kylling. Vi drar tilbake til hotellet. Vi treffer på flere nordmenn. Noen litt mer «i form» enn andre. Men det gjør ikke noe. Det er jo tross alt i morgen det er kamp! De er sikkert 100 % klare da. Eller?

Det er endelig kampdag! Det er en nydelig dag i Belfast. Vi har en rolig morgen. Snakker om kampen. Gleder oss. Vi bestemmer oss for å rusle ut for å finne stadion. Samtidig kan vi kikke oss enda litt mer rundt. Google Maps skal være vår venn på veien, selv om vi nok går noen rare omveier. På de fleste pubene på veien, ser vi nordmenn som lader opp til kamp. Stemningen kan jo bli helt rå fra vår side i kveld. Vi tror vi blir ganske mange! Vi finner til slutt frem til Windsor Park.

Det er et flott stadion. Det er alltid stas å se nye arenaer. Vi tar en titt i supporterbutikken. Petter vurderer å kjøpe seg en Nord-Irland drakt med Leeds-spilleren Dallas på ryggen. Vi er generelt veldig glad i fotballdrakter, men Jonny konkluderer med at det «blir litt rart» å skulle kjøpe effekter fra motstanderen. Selv om han nok kunne tenke seg en drakt med forsvarskjempen Jonny Evans på ryggen. Vi kommer oss ut av butikken, og bestemmer oss for å ta oss en runde rundt stadion. Vi kommer til det ene hjørnet. «Åh, her kan vi se inn!», sier Jonny, og vi oppfører oss begge som to små barn der vi beveger oss med raske skritt. Vi tar noen bilder, og snur oss rundt. Der kommer det en dresskledd mann imot oss. Han ser streng ut. «Oi, who are you with?», sier han til oss. Vi svarer: «Sorry?».
«You're not supposed to be here.»

«We were just taking som pictures», svarer vi, mens pumpa slår litt ekstra.
«You're not allowed to do that», svarer mannen, lettere irritert. Vi prøver å gi han et humoristisk svar: «Oh, sorry, we're from Norway, you see.» Mens vi ler høyt. Begge to. Og mannen? Ikke særlig imponert. Han fører oss bort, og vi beveger oss tilbake mot hotellet. Men vi går en annen vei denne gangen. En vei som er mye mer effektiv. På veien kjøper vi med oss litt mat, tar maten med oss opp på rommet, slapper av og spiser. Nå er det fokus på kamp!


Snikfoto, før vi ble "tatt".

Vi slår ihjel noen timer med mobilspillet Football Chairman Pro. Et artig fotballspill hvor man er styreformann, og ikke manager, til en forandring. Så nå er det VI som kan sparke treneren, hvis resultatene uteblir. Jonny spiller med Torshov, Petter med Bogerud. Det går sånn passe. Jonny har litt mer dreisen på det enn Petter. Det sparkes managere over en lav sko. Tiden flyr, og det nærmer seg kampstart. På med drakt, på med skjerf. Vi rusler mot stadion.

Del 2 kommer i morgen.

Hva nå for landslaget?

Det er en uke siden Norge tapte borte mot Nord-Irland i Lars Lagerbäcks åpningskamp som landslagstrener. En uke siden vi alle så at Lagerbäck har en meget tøff jobb foran seg. En uke siden vi alle som var tilstede på Windsor Park så det samme; Norge har en lang vei å gå før de er å regne med som en potensiell utfordrer til å nå et mesterskap igjen.

I fredagens Dagbladet kom det en ny bedrøvelig nyhet: når den neste FIFA-rankingen blir offentliggjort, ligger Norge på en 86.plass på rankingen. Åttisjetteplass. Så langt nede på rankingen har vi aldri vært. I november i fjor lå vi på en 84.plass, som da var vår verste rangering noensinne. Nå er vi enda verre.



Norge tapte 2-0 mot Nord-Irland.... (FOTO: Bjørn Delebekk, VG)

Da må det være lov å stille seg spørsmålet: Har det norske landslaget noen gang vært verre enn vi er akkurat nå?

Det er ganske absurd å tenke på at vi kun for halvannet år siden var en playoff mot Ungarn unna å nå EM. Enda mer absurd er det å tenke på at vi bare var et lite kvarter unna en direkteplass til EM, selv om alle som så bortekampen mot Italia er enige om at vi nok var heldige som ikke lå under på et tidligere tidspunkt.

Men nå snakker vi April 2017, halvannet år senere, og det norske A-landslaget ligger med brukket rygg. Etter et fryktelig 2016 er vi allerede ute av kvaliken til neste års Fotball-VM, og har kun æren å spille for. Vi ligger på en 86. plass på FIFA-rankingen, og troen på det norske landslaget blir dårligere og dårligere blant fansen for hver kamp som går.

Kan det egentlig bli verre? Vi mener nei.

Men NÅ skal vi tenke fremover. Vi skal la Lars Lagerbäck få tid til å forme det landslaget han mener er best!

Norge er allerede ute av VM-kvaliken, men fortsatt gjenstår det flere kamper. Norge skal ikke spille en tellende kamp før EM-kvaliken til 2020 starter (med mindre den nye landslagsligaen til UEFA blir seriøs), og dette betyr samtidig at Lars Lagerbäck har over et år på seg å forme «nye» Norge før EM-kvaliken starter.

Først og fremst må Norge få satt en spillestil. Lars Lagerbäck har aldri vært en fan av «tiki-taka»-fotball, han er fan av fotball som sikrer poeng og seiere. Noe Norge nå trenger mer enn de noensinne har gjort. Vi trenger en landslagstrener og et landslag som gjør det de kan for å sikre poeng og seiere.

Når spillestilen er satt må laget formes. Hvilke spillere skal være med i fremtiden, og hvilke spillere skal si takk for seg? Skal Lagerbäck forme landslaget etter spillerne, eller skal han velge ut spillerne som passer til spillestilen? Vi mener sistnevnte. Lagerbäck må finne spillerne som passer inn.

Fra tribuneplass mot Nord-Irland så vi at det er tydelig at jobben blir tøff. Landslaget så rett og slett ikke ut som et landslag. Det var frustrerende feil i forsvar, og det virket ikke som det var noen plan offensivt. Disse tingene MÅ på plass. Og vi er trygge på at Lagerbäck er mannen som kan gjøre dette.

Norge har to landskamper før sommerferien, begge to er hjemmekamper. Først kommer Tsjekkia på besøk 10. juni, før Sverige tar turen tre dager etterpå. Vi forventer et landslag som brenner for fremgang i disse kampene, og vi forventer et landslag som ser ut som et lag med en spillestil, både defensivt og offensivt.

Og vi? Vi gleder oss til disse kampene. Som vanlig!

 

En liten prat med Sven Bisgaard Sundet!

Hver uke får mange fotballinteresserte nordmenn landet over en god dose med både fotball og underholdning når de hører på P3s radioprogram OG podcast «Heia Fotball», og i spissen står programlederne Sven Bisgaard Sundet og Tete Lidbom. Gutta er viden kjent i dette landet for deres gode humor, herlige engasjement rundt fotball og ikke minst sitt glimrende valg av diverse gjester til sitt program.


"Heia Fotball" med Tete Lidbom og Sven Bisgaard Sundet (FOTO:p3.no)

VI i Våre Beste Menn er store fans av Heia Fotball, og denne uken har vi fått anledningen til å slå av en aldri så liten prat med Sven Bisgaard Sundet. Temaet har naturligvis vært landslagsfotball, og spesifikt vårt eget herrelandslag i fotball. Hva slags forhold har egentlig Sundet til landslaget? Og ser han fram til den nye epoken under Lars Lagerbäck? Vi har stilt han noen spørsmål!

- Hei Sven! Først og fremst, hvilket forhold har du til det norske landslaget?

- Mitt forhold til landslaget er ganske varmt! Mange av mine beste fotballminner har jeg fått fra Egil «Drillo» Olsens menn, og jeg prøver å komme meg på Ullevaal med jevne mellomrom. Når det er sagt, så var jeg nok hakket mer engasjert i 1998 kontra 2008.

- Hva vil du si at er ditt største landslagsminne?

- Lett å si Norge ? Brasil i 1998 her, men for min egen del så var det nok da Norge slo Brasil 4-2 i 1997. Min tante var ildsjel i Lyn og drev med kioskdrift på stadion, så jeg var så heldig at jeg gikk rundt på Ullevaal-tribunen i 1997 og solgte brus! En fantastisk kamp der Flonaldo ble født og Sørlandet var sterkt representert med både Myggen, Thomas Gill og Frank Strandli!

- Men, hva er din største opplevelse i forbindelse med det norske landslaget?

- Vi så Norge ? Brasil om igjen i forbindelse med P3-aksjonen i 2015! Det var helt spinnvilt! 100 mennesker samlet på en fotballpub i Trondheim for å gjenoppleve mirakelet! Lyvdnivået var skyhøyt gjennom hele kampen, og jeg tror det kom noen tårer da Rekdal satte straffen igjen!

- Vi lurer veldig på hvem som er dine favorittspillere på landslaget! Både nåværende og tidligere?

- Myggen er vel favoritten sånn «all time». Av spillere som fortsatte er aktive så har jeg et evigvarende «mancrush2 på backen, kapteinen og MENNESKET Tom Høgli.

- Et herlig valg! Når vi først er inne på dagens landslag: hvorfor har ikke Norge klart å kvalifisere seg til et mesterskap de siste 15 årene? Uflaks? Mangel på ferdigheter?

- En god blanding av uflaks og udyktighet! Jeg er fortsatt sterk i troen på at vi kunne klart VM hvis Drillo hadde fått lov til å fullføre kvaliken før Brasil i 2014. Ellers tror jeg også at vi har vært litt for romantiske i tilnærmingen til fotballen vi spiller. Vi har rett og slett ikke gode nok spillere til å trille ball og spille ut de vanskeligste motstanderne våre. Vi hadde en «Edge» og gjorde noe banebrytende da Drillo tok oss til uante høyder på 90-tallet. Vi må nok tenke nytt og spille litt mer kynisk i fremtiden for å lykkes.

- Og da er kanskje Lars Lagerbäck en fin ansettelse for Norge? Hva tenker du?

- Det virker foreløpig som et fornuftig valg. Jeg har trua og håper vi får en seier i første kampen nå, som kan gi litt ro og motivasjon for å bygge et nytt Norge!

- Lagerbäck får jo sin debut som landslagstrener for Norge mot Nord-Irland på søndag. Hva tror du om den kampen? Hva kan vi forvente oss av Norge?

- Tror vi kommer til å spille tålmodig og med masse innsats. Vi har fått en ny sjef som sikkert er en inspirasjon for spillerne våre. Jeg håper mange vil vise seg frem for sin nye sjef og at vi krangler oss til en fin 2-1-seier i Nord-Irland!

- Takk for praten, Sven! Helt til sist: kan vi få et drømmelag med dine favoritter fra landslaget?

- Selvsagt!

KEEPER: Erik Thorstvedt. Ingen over, ingen ved siden.

HØYREBACK: Mennesket Tom Høgli.

VENSTREBACK: Stig Inge Bjørnebye. Flopasningens far på sett og vis, og en mann jeg husker spesielt godt for sitt telepatiske samarbeid med Robbie Fowler i Liverpool-tida!

STOPPER 1: Rune Bratseth. Så god at han hadde spilt for Tyskland i VM 1990 hvis han hadde tysk pass, ifølge Franz Beckenbauer.

STOPPER 2: Henning Berg. Spilte aldri en dårlig kamp og var sjeldent banens beste. Klassisk eksempel på en spiller so alltid «tar nivået». Elsker sånne spillere. Har en teori om at han er den spilleren i verden som oftest har vært banens tredje beste spiller.

HØYREVING: Eivind Bisgaard Sundet. Min bror må selvsagt med. Spilte noen juniorlandskamper for Norge og er den beste spilleren jeg har sett med mine subjektive øyne. Fikk aldri sjansen på landslaget dessverre. Han var en klassisk dribleving som gikk til dødlinja og slo innlegg, så han passa nok ikke helt inn i stilen til Drillo.

VENSTREVING: Erik Mykland. Myggen er den beste spilleren som har spilt for Norge noensinne tror jeg. Bjørnebye kommer til å slå så mye langt mot Sundet i dette laget at jeg gir Myggen en fri rolle på venstreving. Da kan Myggen gjøre det ha er best på: gjøre som han vil.

SENTRAL MIDTBANE OG INDRELØPERE: Ørjan, Runar og Arild Berg. Hvis man først har muligheten til å få se et drømmelag i aksjon, så kunne jeg tenkt meg å se brødrene Berg i fri dressur. Tenk så vakkert! Runar ligger dypt og styrer spillet, mens Arild og Ørjan herjer i de offensive rollene.

SPISS: John Carew. Klart vi skal ha John Carew på topp! Heia Norge!



"Heia Fotball" i fri dressur på en fotballpub i Trondheim under P3-aksjonen i 2015. (FOTO:Erlend Lånke Solbu/NRK.)
 

Får vi se to debutanter mot Nord-Irland?

Førstkommende søndag er Våre Beste Menn på plass i Belfast når Norge spiller bortekamp mot Nord-Irland i det som er Lars Lagerbäcks første landskamp som norsk landslagssjef.

Troppen til kampen ble tatt ut tidligere i forrige uke, og de fleste med interesser i norsk landslagsfotball fulgte uttaket. Vi var intet unntak, og har tidligere i bloggen vår kommenter uttaket heftig. I dag skal vi derimot gå litt nærmere inn på følgende spørsmål:

Får vi se en landslagsdebut i kampen?

Lars Lagerbäck har tatt ut to spillere som begge kan få sin landslagsdebut mot Nord-Irland:

Gustav Valsvik er inne i troppen som midtstopper. Den 23 (snart 24) år gamle midtstoppere fra Vik i Sogn og Fjordane er inne i sin første sesong som utenlandsproff, og spiller fast for Eintracht Braunschweig, som kjemper om opprykk fra 2. bundesliga. Rapportene fra Tyskland samt folk som følger tysk fotball tett rapporter om at Valsvik har gjort sakene sine meget bra for det tyske laget denne sesongen, og står per dags dato bokført med 20 av 24 kamper for Braunschweig,.

Hvor stor sannsynlighet er det at Valsvik får sin debut? Vi i Våre Beste Menn tror sjansen er stor, og vi ser heller ikke bort ifra at Valsvik starter kampen. Begrunnelsen for dette er at konkurrentene hans på midtstopperplass sliter. Stefan Strandberg er ute med skade, mens Vegard Forren ikke er med i troppen etter mange måneder uten klubb. Inne i troppen er Even Hovland, Håvard Nordtveit, Fredrik Semb Berge og Tore Reginiussen som andre midtstoppere.

Even Hovland er sannsynligvis bankers fra start, men har slitt en del benk for Nürnberg i det siste. Har dog spilt store deler av sesongen fast. Håvard Nordtveit har hatt en fryktelig sesong i West Ham, og har ikke spilt et minutt for West Ham siden 6. januar. Fredrik Semb Berge og Tore Reginiussen har ikke spilt annet enn treningskamper de siste månedene.

På bakgrunn av dette tror vi at Gustav Valsvik er høyaktuell for en plass i startelleveren.

Sander Berge er et navn som har vært på de fleste fotballepper i Norge den siste tiden. Etter overgangen fra Vålerenga til belgiske Genk i vinter har ting virkelig gått på skinner for den unge herremannen fra Asker, som ikke bare har spilt seg til fast plass i Genk, men som også etter rapportene har spilt strålende, og gjort savnet av Ndidi som ble solgt til Leicester minimalt.

Det var nærmest et folkekrav at Berge skulle være med i troppen, og Lagerbäck skuffet ikke. Men hvor stor sannsynlighet er det for at Berge får spilletid? I likhet med Valsvik tror vi sjansen er stor.

I troppen mot Nord-Irland er Berges konkurrenter Stefan Johansen, Markus Henriksen og Anders Konradsen. Mats Møller Dæhli er også med, men vi regner med at han er aktuell for en kantplass.

Stefan Johansen er 100 prosent bankers i startelleveren. Han har storspilt for Fulham og regnes av mange som en av Championships beste spillere denne sesongen, og er en perfekt spillertype for Lars Lagerbäck. Markus Henriksen har vært ute i noen måneder med skulderskade, og var en overraskelse i troppen for oss. Vi blir overrasket hvis han er i startelleveren. Anders Konradsen hadde en god sesong for Rosenborg i fjor, men i likhet med Reginiussen og Semb Berge i forsvaret har han bare spilt treningskamper de siste månedene.

Oppsummert: vi tror sjansen for at både Valsvik og Berge starter mot Nord-Irland er stor!



Får disse to debutere mot Nord-Irland? (FOTO:FOTBALL.NO)

Et minne fra Malta

10. oktober 2014:

Stedet er Valletta, hovedstaden på Malta. Jeg og Petter har fått noe kaldt i glasset og sitter i hotellbaren på Grand Hotel Excelsior hvor vi nyter de kalde drikkevarene og prater fotball. Naturligvis prater vi fotball. Er det noe jeg og Petter gjør stort sett hele tiden, så er det å prate fotball.

Det er dagen før Norge skal møte Malta til EM-kvalifiseringskamp. Klokka nærmer seg 21:00, men selv om det er oktober så er det sommerlige temperaturer. Rundt 25 grader. Altfor varmt for meg naturligvis (jeg elsker vinter), men det har fint lite å si på stemningen. Både jeg og Petter gleder oss til landskampen kvelden etter, hvor landslaget forhåpentligvis skulle ta tre greie poeng med seg tilbake til Norge.

Etter hvert begynner det å dukke opp herremenn i lobbyen kledd i røde treningsdresser. Det tar ikke lang tid før vi ser at dette faktisk er medlemmer av landslaget til Malta som har ankommet hotellet. Noen står i lobbyen og prater, noen sitter i hotellbaren og spiller kort, mens et par spillere sitter i sofaer et lite stykke unna og prater med dresskledde herremenn med altfor mye voks i håret. Petter mener det må være medlemmer av den maltesiske mafiaen. Jeg sier meg enig i det. Dog med en humoristisk tone.

Etter en hyggelig kveld fant vi ut at det var på tide å køye så batteriene var ladet før kampen dagen etter. Men før vi kom så langt åpner heisdørene seg. Og ut kommer Michael Mifsud gående sammen med to lagkamerater. Mifsud er, for de som følger tett med på fotball, Maltas største spiller gjennom tidene. En av få malteser med en noenlunde ok karriere i utlandet, men for oss nordmenn huskes han naturligvis best for sin karriere i Lillestrøm. Petter kjenner nok enda bedre til han enn meg. Petter er tross alt Vålerengasupporter på sin hals, og Mifsud scoret seiersmålet for Lillestrøm mot Vålerenga ved to forskjellige anledninger.

Men nå kom han gående mot oss. Jeg og Petter stoppet opp, og så brått på hverandre. Vi forsøkte å si noe, men kom ikke så langt. Mifsud gikk forbi oss sammen med sine to lagkamerater, og stoppet opp ved hotellresepsjonen sammen med flere medlemmer av det maltesiske landslaget.

-«OK, hva gjør vi nå? Skal vi be om et bilde»?

Jeg så spørrende på Petter, som begynte å tenke.

-«Vi bør jo gjøre det. Det hadde vært et morsomt minne fra turen. Men hva skal vi si til han?»

-«Har ikke snøring. Hva kan vi si for å vekke interessens hans da?»

-«Vi kan si at vi er Lillestrømsupportere?»

Vi lo begge to. Særlig. Det får da være grenser for hvor lavt en Skeid- og en Vålerengasupporter skulle synke for å be om et bilde sammen med Michael Mifsud. Det er tross alt ikke Ronaldo vi snakker om her. Eller Zlatan. Eller Messi. Nei nei, dette var Michael Mifsud. For mange en parentes i den europeiske fotballen, men for oss med tilhørighet til Norge? Da betydde han litt mer.

Mens vi sto og lo sammen snudde plutselig Mifsud samme med sine to lagkamerater og gikk mot heisen igjen. Vi sto typisk nok i mellom. Vi så på hverandre, og der og da kunne det virke som vi var i besittelse av telepatiske evner. Noe vi av og til har spøkt om når vi spiller FIFA. Men der og da så vi på hverandre, og vi tenkte begge to: «ok, nå kjører vi på».

«Excuse me, mister Mifsud?»

Det var jeg som tok initiativet til samtalen. Mifsud stoppet opp, og så opp på meg. Mifsud er en liten fyr av vekst (1,64 på strømpelesten), mens jeg med mine 1,80 cm så i retning ned mot han.

«- We are to norwegians who are going to the match tomorrow, and we where wondering if we could take a picture with you»?

Jeg skal ikke lyve på meg at jeg har upåklagelig gode engelskkunnskaper, men der og da var jeg rimelig fornøyd med min egen uttale. Jeg så kjapt bort på Petter som nikket samtykkende til meg.

«- Off course, do you guys have a camera»?

Mifsud viste seg å være hyggeligheten selv, og stilte mer enn gjerne opp på bilde. Jeg dro kjapt frem mobilen, men istedenfor å ta en selfie med Mifsud tok Mifsud kameraet mitt, og ga det til en av sine lagkamerater. Det var visst ikke snakk om at de skulle få være med på bildet, liksom! Jeg og Petter spilte med, og stilte oss opp sammen med Mifsud. Jaggu fikk vi ikke et ålreit bilde sammen med den maltesiske fotballegenden!

«- Thanks a lot, mister Mifsud» sa Petter.

« No problem, guys. So, what team do you guys support in Norway»?

I det Mifsud stilte oss det spørsmålet så virket det som den telepatiske evnen til meg og Petter slo inn igjen. OK, hva skulle vi svare nå? Jeg burde jo svart Skeid, men er rimelig sikker på at Mifsud ikke hadde skjønt hvem jeg hadde snakket om. Og hadde Petter svart Vålerenga så er det vel ingen som vet hva som kunne ha skjedd. Mifsud virket jo hyggelig der og da, men hva om han innerst inne hadde tatt med seg noe av det hatet Kanarifansen har mot Vålerenga?

«We support Lillestrøm, and we are huge fans»!

Det var jeg som stotret frem disse ordene. Det føltes rimelig falskt, skal jeg si deg. Men det var det første som slo meg. Petter så på meg med store øyne, før han kjapt vendte blikket mot Mifsud og dro frem et smil. Eller et forsøk på et smil. I og med at Mifsud har spilt for Lillestrøm selv forventet nok vi begge en haug med spørsmål nå. Men neida, Mifsud virket faktisk ikke så imponert.

«Ah, good for you. Have a great match tomorrow».

«Thanks mister Mifsud,and you too have a good match. Even though we will win»!


Petter forsøkte med en vits. Den slo litt an, og Mifsud lo forsiktig i det han forsvant inn i heisen sammen med sine lagkamerater. Tilbake sto jeg og Petter, med et bilde av oss sammen med Michael Mifsud. Vi så på bildet begge to, og så på hverandre.

«- Solgte vi nettopp klubbsjela vår for et bilde med Michael Mifsud, Petter»?

Vi så kjapt på hverandre, før Petter smilte og sa:

«- Neh! Men det er en morsom historie vi kan fortelle senere!»

Den historien tar vi med oss videre. Selve kampen gikk strålende for vår del. Norge smadret Malta med 3-0, og vi kunne ta med oss tre poeng videre i kvaliken. Rett og slett, et minne fra Malta.



 

Ble vi overrasket?

Det var knyttet stor spenning til Lars Lagerbäcks første landslagstropp (i alle fall fra vår side). Ville han overraske på noen måte?


Lars Lagerbäck
(FOTO: Frode Hansen, VG)

Vi sitter igjen med et par spørsmålstegn etter Lagerbäcks uttak. Er Jørgen Skjelvik tiltenkt en plass på venstreback? Er Markus Henriksen kvitt plagene sine?

På keeperplassen var det ingen overraskelser. Rune Jarstein er vårt soleklare førstevalg. Det interessante med keepervalgene var om Sten Grytebust ville få plass istedenfor Nyland eller Hansen. Grytebust har storspilt for danske OB den siste tiden, og Lagerbäck påpekte også dette. Det ble allikevel Hansen og Nyland som er reserver mot Nord-Irland.

Forsvaret, omtalt som vårt svakeste punkt, var det nok knyttet størst spenning til i forhold til uttaket. For oss er det kun Omar Elabdellaoui (og Aleesami når han er tilgjengelig) som per dags dato har en sikker plass i vår bakre firer. På stopperplassen var det mange spørsmålstegn. Strandberg er ute med skade og Forren er ute av form. Gustav Valsvik er en spennende debutant, som får gode skussmål fra Eurosport Norge kommentator, Eivind Bisgaard Sundet. Valsvik kan fort bli å finne på banen fra start mot Nord-Irland. Even Hovland er ikke overraskende tatt ut i troppen. Fredrik Semb Berge fra Odds Ballklubb er med i troppen, og det er fortjent med tanke på hans prestasjoner for Skienslaget. Rosenborgs Jørgen Skjelvik, Tore Reginiussen og Vegar Eggen Hedenstad er også med. Reginiussen kan være en viktig spiller med sin rutine, mens Hedenstad og Skjelvik er litt mer usikre kort. Spørsmålet er om Jørgen Skjelvik er tiltenkt en startplass på venstreback, i og med at han vel er den eneste «rene» venstrebacken. Her burde vel muligens Meling vært med? Eller Martin Linnes, som tross alt har spilt mye venstreback i Tyrkia.
Jonas Svensson er en fin-fin back-up til Omar på høyreback.

På midtbanen var det et par overraskelser. Det er gledelig å se at Sander Berge har fått plass i troppen. Velfortjent etter godt spill for Genk både i hjemlig liga og ute i Europa. Jo Inge Berget, Veton Berisha, Mats Møller Dæhli, Mohamed Elyounoussi, Stefan Johansen og Håvard Nordtveit er velkjente fjes, som vi vet hva står for, selv om sistnevnte også har spilt stopper på landslaget. Spennende å se om Lagerbäck finner plass til Nordtveit, og hvor han eventuelt blir plassert på banen. Markus Henriksen var en overraskelse, i og med at han har vært ute med skade såpass lenge. Anders Konradsen gjør en god jobb på midten for RBK, men om han er verdt en startplass på landslaget er heller tvilsomt.

Helt der fremme har vi selvsagt Joshua King, som nylig scoret hat-trick for Bournemouth i Premier League. Vår heteste spiss for øyeblikket, og vi krysser det som krysses kan for at han tar med seg den formen mot Nord-Irland! Tarik Elyounoussi får også en fortjent plass i troppen, etter godt spill for Olympiacos. Diomande og Søderlund er med, og er spisstyper som Lagerbäck setter pris på. Store og sterke, så spørs det om formen holder for dem begge to.

"Den morsomste delen med jobben er å få jobbe med spillerne og forsøke å se om vi kan finne et spill som passer oss, og som kan gi resultater", sier Lagerbäck til fotball.no.

Det er 12 dager til kamp! Vi gleder oss enormt mye til å støtte våre helter. Hvilke spillere vil DU se på banen mot Nord-Irland?

Vi tror DISSE spillerne er med mot Nord-Irland

I morgen (tirsdag 14.mars 12:00) så smeller det. Da offentliggjør Norges landslagssjef Lars Lagerbäck sin første landslagstropp før kampen mot Nord-Irland i Belfast.

Det er knyttet meget stor spenning opp mot dette laguttaket! Hva slags spillere ser Lars Lagerbäck etter? Hvilke spillere tar han med seg videre fra forrige tropp? Hvilke spillere blir utelatt? Hele Fotball-Norge ser frem til uttaket med spenning.

Vi i Våre Beste Menn er intet unntak, snarere tvert i mot. Vi kommer til å følge uttaket med argusøyne klokken 12 i morgen, og i den anledning har vi begynt å fikle litt med en egen tropp selv. For hvilke spillere er egentlig aktuelle for denne troppen?

Vi tror følgende spillere blir å finne i landslagstroppen:

KEEPERE
Rune Jarstein, Ørjan Nyland og André Hansen

FORSVAR
Omar Elabdellaoui, Even Hovland, Håvard Nordtveit, Gustav Valsvik,  Martin Linnes, Birger Meling, Jonas Svensson

MIDTBANE
Jo Inge Berget, Mats Møller Dæhli, Tarik Elyounoussi, Moi Elyounoussi, Pål André Helland, Stefan Johansen, Martin Ødegaard, Sander Berge og Iver Fossum

ANGREP
Joshua King, Adama Diomande, Alexander Sørloth og Mohammed Abdellaoue

I vårt forslag er det noen nye spillere i Gustav Valsvik, Birger Meling og Sander Berge. Valsvik spiller regelmessig i Tyskland, og vi har store mangler i midtforsvaret. Birger Meling er sannsynligvis høyaktuell i troppen når Haitam Aleesami er borte, mens Sander Berge foreløpig har gjort en kometkarriere i Belgia, og er nok en aktuell mann på midtbanen.

Dette er naturligvis ikke en full tropp. Men samtidig er det flere spillere som er usikre i forhold til skader. Haitam Aleesami og Ole Selnæs er allerede suspenderte, mens det er høy usikkerhet rundt Stefan Strandberg og Aleksander Søderlund.

En ting er sikkert: vi er meget spente før uttaket i morgen klokka 12!


Hva tenker Lagerbäck før uttaket? (FOTO: Frode Hansen, VG)

Vi presenterer "Twitterlandslaget" mot Nord-Irland



For et par uker siden annonserte vi i Våre Beste Menn at vi ville sette opp «Twitterlandslaget» mot Nord-Irland, hvor vi ville at våre følgere skulle stemme frem hvilke elleve spillere de vil se i startelleveren i Belfast i slutten av måneden!

Det har vært noen interessante avstemninger, og nå kan vi omsider presentere hvilke elleve spillere som våre følgere har stemt frem!

KEEPER:
Rune Jarstein, Hertha Berlin
Norway's goalkeeper Rune Almenning Jarstein looks on during the World Cup 2014 qualifying football match between Slovenia and Norway in Maribor, Slovenia on October 11, 2013. (Photo credit should read Jure Makovec/AFP/Getty Images)
Det var aldri noen tvil: folket vil ha Rune Jarstein mellom stengene mot Nord-Irland. Med hele 82 prosent av stemmene var han ufattelig langt foran André Hansen (8%) og Ørjan Nyland /Stein Grytebust (Begge 5%).
Vi i Våre Beste Menn er selvfølgelig helt enig med våre følgere, for Rune Jarstein har hatt en fabelaktig sesong i målet til Hertha Berlin. Han har gjort plassen til sin egen og regnes av som en av ligaens beste keepere.
Det meget respekterte tyske magasinet Kicker har Rune Jarstein i disse dager på 2.plass over ligaens beste spillere denne sesongen! Det alene viser hvor god Jarstein har vært i år, og med mindre Lars Lagerbäck sjokkerer landet, så er det Jarstein som er vårkeeper mot Nord-Irland.

HØYREBACK:
Omar Elabdellaoui, Hull

I likhet med Rune Jarstein så hadde ikke Omar Elabdellaoui noen form for konkurranse på høyrebackplassen. Omar tok hele 85 % av stemmene, med Jonas Svensson (13%) som nærmeste utfordrer.
Elabdellaoui har vært Norges klare førstevalg på høyreback omtrent siden debuten i 2013, så lenge han har vært skadefri. Den tidligere vingen er kjent for sine gode dribleegenskaper og hurtighet, og har med årene blitt bedre og bedre også defensivt. Etter tre gode sesonger i Eintracht Braunswchweig og Olympiakos ble det tøft med spilletid første halvdel av denne sesongen, men har fått mer og mer spilletid etter at han dro til Hull på lån. Kanskje blir lånet permanent til sommeren?

Omar Elabdellaoui er uansett folkets klare valg på høyreback.

MIDTSTOPPERE:
Håvard Nordtveit, West Ham og Even Hovland, Nürnberg

Håvard Nordtveit vant den første avstemningen på plassen, mens Strandberg tok den neste. Det var jevnere her, og begge ble utfordret av blant annet Even Hovland, men til slutt var valget greit på hvilke to spillere folket ønsker som midtstoppere mot Nord-Irland.

Det er to menn her med varierende sesonger bak seg. Nordtveit har IKKE vært en populær mann blant West Ham-fansen etter overgangen i fjor sommer, og har for mange blitt gjort til en syndebukk for dårlige resultater. Det faktum at han ofte har blitt brukt på uvante posisjoner som backplass har ikke hjulpet på prestasjonene, og i det siste har ikke Nordtveit engang vært på benken.

Stefan Strandberg var i utgangspunktet mannen som ble stemt frem som Strandbergs makker i forsvaret, men vi har i det siste lært at Strandberg med 99 prosent sikkerhet ikke rekker landskampen på grunn av skade. Derfor har valget falt på spilleren som kom på andreplass i avstemningen, og det var Even Hovland.

Det er liten tvil om at midtstopperposisjonene er vårt landslags mest utsatte lagdel. Men vi håper og tror at forsvaret kan få en ny vår under Lars Lagerbäck!

VENSTREBACK:
Birger Meling, Rosenborg

I utgangspunktet var det Haitam Aleesami som vant venstrebacken, men det var først etter avstemningen at vi fant ut at han er suspendert. Dermed måtte vi ha by avstemning, og denne gangen var det Birger Meling som gikk til topps.

Det var få som hadde hørt om Birger Meling for to år siden. Men, under Bob Bradley i Stabæk tok rogalendingen kjempesteg som fotballspiller, og utviklingen fortsatte i fjorårets vanskelige sesong for Stabæk. Stabæk berget til slutt plassen etter playoff, men sesongen sett under ett var ålreit for Meling.

Så ålreit var sesongen at Meling nå er solgt til Rosenborg, hvor han er tiltenkt en plass på venstrebacken. Blir det landslagsdebut mot Nord-Irland? Folket vil ha han!

HØYRE MIDTBANE:
Moi Elyounoussi, Basel

Mohammed «Moi» Elyounoussi vant avstemingen om plassen på høyrekanten med 44 prosent, og var et hodet foran Pål André Helland (28%) og Martin Ødegaard (16%).

22 år gamle Elyounoussi ble først lagt merke til i Sarpsborg 08, før han ble kjøpt av Molde i 2014. To og en halv sesong senere ble han kjøpt av Basel, hvor han nå er inne i sin debutsesong. I Sveits har han foreløpig notert seg for 12 kamper fra start, 8 kamper som innbytter samt 6 mål og 1 gult kort. Ikke halvgærent for en debutsesong!

Elyounoussi er kjent for sin lekne teknikk og gode spilleforståelse, og kan med tid og stunde bli en virkelig publikumsfavoritt. På landslaget står han foreløpig kun bokført med 5 A-landskamper, men etter en god periode etter nyttår kan han fort være høyaktuell for landslaget mot Nord-Irland.

Moi er uansett folkets valg på høyre midtbane i denne kampen!

VENSTRE MIDTBANE:
Mats Møller Dæhli, St. Pauli

Den lekne og ballivrige Oslogutten Mats Møller Dæhli er folkets valg på venstre midtbane, etter å ha vunnet avstemningen med 42 prosent, kun 5 prosent foran Tarik Elyounoussi. De to andre utfordrerne i Jo Inge Berget (11%) og Veton Berisha (10%) var aldri langt nok oppe til å kunne true de to andre i kampen.

Mats Møller Dæhli er utrolig nok bare 22 år gammel, men de fleste fotballsupportere i landet har hørt om MMD i en årrekke allerede. I en alder av 16 år ble han klar for akademiet til mektige Manchester United, og kan se tilbake på sin tid der som «Årets unge spiller» i 2012. Ferden gikk ikke lenge etter innom Molde i hjemlandet før han hadde en noe utfordrende periode i Cardiff.

Møller Dæhli har dessverre i flere år nå vært plaget av skader, og har i bunn og grunn ikke spilt regelmessig fotball på noen år nå. Nå er han på utlån i St.Pauli fra Freiburg, og foreløpig har det sett lovende ut, med både spilletid og mål.

Blir det MMD på venstre midtbane mot Nord-Irland? Det ønsker i hvert fall våre følgere!

SENTRAL MIDTBANE:
Stefan Johansen, Fulham og Sander Berge, Genk

Det var ingen overraskelse for oss at Stefan Johansen ble stemt frem som førstevalg på sentral midtbane. I utgangspunktet ble Aleksander Tettey hans makker, men etter at Tettey sa takk for seg på landslaget måtte vi gjennom et omvalg. Og der ble, til overraskelse for noen, Sander Berge stemt frem som Johansens makker!

Stefan Johansen startet sesongen variabelt i sin debutsesong for Fulham, men har etter verdt spilt seg ikke bare inn på laget, men på øvre sjiktet i Championship som en av ligaens bedre midtbanespillere. Johansen står bokført med 24 kamper fra start og 1 kamp som innbytter for Fulham, og har scoret solide 7 mål fra sin midtbaneposisjon. Aktuell som ny kaptein?

Sander Berge har hatt en kometkarriere. Den unge 19-åringen forlot Vålerenga til fordel for belgiske Genk nå i vinter, og har tatt godt vare på muligheten han har fått. 5 kamper fra start og 3 kamper som innbytter har det foreløpig blitt på den unge Bærumsgutten, som også har fått tillit i Europacupspill for sin nye klubb.

Det blir spennende å se hvem Lagerbäck går for på midtbanen. Blir dette duoen kan i hvert fall Jonny (Den ene halvdelen av VBM) glise, da Berge var en fem spillere han lanserte som skulle få sin landslagsdebut i 2017!

SPISSER:
Joshua King, Bournemouth og Adama Diomande, Hull

Joshua King var en av de største favorittene før avstemningen skulle begynne, og han gjorde ikke skam på tipset sitt, da han vant suverent foran alle. Og er vi egentlig overrasket? King har gjort sakene sine bra i England i år, og er nå Bournemouths toppscorer i Premier League gjennom tidene med 13 mål. Ikke så halvgærent for en klubb som er halvveis i sin andre sesong på dette nivået!
King har levert varene også på landslaget, og er helt klart en av de første spillerne Lars Lagerbäck setter på blokke mot Nord-Irland.

Adama Diomande har hatt en varierende sesong i Hull. Startet sesongen positivt å scoret sesongens første PL-mål i åpningskampen mot Leicester, men etter dette har det kun blitt ett mål til. Han stor bokført med 13 kamper fra start og 8 som innbytter, men har vært ute av laget en god stund nå. Dog, han har ferdigheter vi kan ha nytte av på landslaget.
 

Hvem ønsker vi som Stefan Johansens makker på midtbanen?

For en uke siden begynte vi med «Twitterlandslaget», hvor våre følgere skal stemme frem den ønskede førsteelleveren de ønsker å se på banen når Norge møter Nord-Irland i Belfast i slutten av mars. Foreløpig mener vi at dette prosjektet har vært en suksess! Våre følgere har stemt hyppig på alternativene på de forskjellige posisjonene, og foreløpig har vi keeper, en hel forsvarsfirer og en sentral midtbanespiller på plass!

Men, under avstemningen av sentral midtbanespiller (som Stefan Johansen vant suverent), ble det debatt på vår twitterkonto, da flere av våre følgere mente at det manglet enkelte spillere i avstemningen.

Vi i Våre Beste Menn sier alltid takk til ris og ros / konstruktiv kritikk på våre prosjekter, og har merket at det er en stor debatt rundt hvilke spillere som bør være med i avstemningen på den sentrale midtbanen til Norges A-landslag. Nå ønsker vi deres hjelp!

Vi vil at dere skriver til oss hvilke fire spillere dere ønsker skal være med i avstemningen som makker til Stefan Johansen på sentral midtbane. Tweet oss et svar på twitter eller legg igjen en kommentar på facebook med fire navn.

De fire spillerne som får flest stemmer innen 21:00 i kveld blir de fire spillerne dere kan stemme på når avstemningen begynner på tirsdag! Vi gleder oss til å se hvilke fire spillere vi ender opp med!



Hvem ønsker vi som Johansens makker på sentral midtbane?

Per Ciljan Skjelbred gir seg på landslaget

Vi ble, som veldig mange andre i Fotball-Norge, svært overrasket og kanskje til og med bitte litt sjokkert da Per Ciljan Skjelbred i går annonserte at han gir seg på det norske landslaget. Landslagets kaptein velger dermed å forlate skuta, før han har sparket en ball under den nye landslagssjefen.

Det synes vi i Våre Beste Menn er fryktelig trist. For vi hadde gledet oss til å se han sparke ball under Lars Lagerbäck.

Skjelbred begrunner sin avgjørelse med at han ikke har motivasjon til mer landslagsspill, samtidig som han vil prioritere sine to barn. I tillegg ønsker han å gi muligheten til den yngre garde som kommer snikende. Begrunnelser vi aksepterer.

For mange har Per Ciljan Skjelbred på mange måter vært selve symbolet på det som har gått galt under Høgmo. Han ble gjort til landslagskaptein av Høgmo, et valg mange synes var litt spesielt. Det har heller ikke hjulpet på at Skjelbred i brorparten av sine landskamper også har vært en av spillerne Høgmo har valgt å bytte ut i løpet av kampen. Et merkelig trekk når man er kaptein.

Nå som Skjelbred gir seg på landslaget er det sikkert mange som tenker: hva går vi egentlig glipp av her? Skjelbred har jo ikke spilt bra på landslaget på lenge. Blir dette egentlig noe stort savn? Skjelbred har fått mye kritikk for sitt spill under landslaget, og mange har stemplet han som en spiller som slår altfor mange støttepasninger, som ikke tør å angripe skikkelig og som rett og slett har levert kamper under det nivået man forventer av han.

Vi i Våre Beste Menn er enige i dette. Men, vi mener det samtidig må påpekes at Skjelbred i store deler av sin karriere på landslaget under Høgmo har blitt plassert på kanten. En rolle han tydelig har vist at han ikke mestrer, men som han likevel har blitt bedt om å spille på. Et valg store deler av Fotball-Norge (og ikke minst vi) mener har vært misbruk av Skjelbreds kapasitet som spiller.

For det er liten tvil om at Per Ciljan Skjelbred er sentral midtbanespiller. Ikke kantspiller. På sitt klubblag Hertha Berlin er han å regne med som fast inventar, og på flere tyske fotballbørser rangeres han høyt i ligaen som sentral midtbanespiller. Vi i Våre Beste menn fikk forleden se Skjelbred storspill i den sentrale rollen mot fotballgiganten Bayern München, og vi skal ærlig innrømme at vi har sett frem til å endelig få se han i denne rollen på landslaget.

For vi tror at Lars Lagerbäck har sett for seg et A-landslag med Skjelbred i en sentral rolle. La oss være ærlige: det norske fotballandslaget er ikke spekket med profiler, og Skjelbred er en av ytterst få som spiller fast (og leverer varene) på et svært høyt nivå. For oss er Per Ciljan Skjelbred en av landets beste fotballspillere, og vi er sikre på at Skjelbred har kvaliteter Lars Lagerbäck hadde satt pris på å få bruke på landslaget. Vi hadde gledet oss til å se Skjelbred i aksjon på «nye» Norge.

Nå ser det dessverre ut som vi må skrinlegge de planene.

Og det er synd. Fryktelig synd.


Per-Ciljan Skjelbred gir seg på landslaget (FOTO:Vegard Wivestad Grøtt / NTB Scanpix)

"Twitterlandslaget" mot Nord-Irland

For hver dag som går er det ett skritt nærmere Lars Lagerbäcks første kamp som landslagssjef for Norge, når landslagstroppen tar turen til Belfast for VM-kvalifiseringskamp mot Nord-Irland. Denne kampen finner sted søndag 26. mars.

Allerede nå ser vi at diskusjonene går på diverse sosiale medier. Hvem skal være med i troppen? Hvem skal ut? Og ikke minst: hvilke elleve spillere skal få tillit i startelleveren? Vi i Våre Beste Menn ønsker å finne ut av hvilket lag våre følgere ønsker å se, og lanserer nå «Twitterlandslaget»!

I dagene som kommer vil vi i Våre Beste Menn ha avstemninger gående på vår twitterkonto, hvor våre følgere skal få muligheten til å stemme på sine personlige valg på de forskjellige posisjonene på banen. Spillerne som dere vil ha mulighet til å stemme på er nøye valgt ut av oss, og vurderingen har gått på aktualitet i de foregående troppene, spilletid i sine aktuelle klubber samt nivå og kvalitet på spillerne.

Til slutt vil stå igjen med de 11 spillerne som våre følgere på twitter ønsker skal starte Lars Lagerbäcks første landskamp som landslagssjef mot Nord-Irland.

Vil du være med å bestemme hvordan førsteelleveren ser ut? Da må du være med å stemme!

Avstemningen begynner i morgen på twitter.com/bestemenn



 

 

TV2s intervju med Lars Lagerbäck

Jesper Mathisen i TV 2 møtte Lars Lagerbäck til intervju, og vi i Våre Beste Menn fulgte selvsagt spent med på hva vår nye landslagssjef hadde å komme med.

Lagerbäck trengte ingen overtalelse for å takke ja til jobben som norsk landslagssjef. Det virket spennende, og føltes som en interessant utfordring. På spørsmål om hvordan han skal kunne skape begeistring blant det norske folk, svarte han enkelt og greit: «Begynne å vinne fotballkamper. Da pleier det å bli stor støtte og interesse fra alle fans».

Spillermaterialet

Lagerbäck har startet jobben med å kartlegge aktuelle spillere før hans laguttak til kampen mot Nord-Irland. Han innrømmer at han enda ikke er noen «superekspert» på norske spillere, men at han skal bli det. Lagerbäck mener at det i alle land finnes spillere som passer til den måten man vil spille på. «Min egen filosofi kommer til å styre mye rundt hvordan jeg velger spillere, men man vil alltid ha med de beste», sier Lagerbäck.

Lagerbäck sier han har hatt samtaler med både Nils Johan Semb, Frode Grodås og Leif Gunnar Smerud med tanke på spillere som kan være aktuelle for hans første tropp. Det er en plass mellom 35 og 40 spillere som er aktuelle/interessante per dags dato. Han trekker frem at det er en del unge spillere med god teknikk. Han virker fornøyd med det han har sett så langt. Blant annet i angrep ser han mye potensiale, både med store sterke spisser, og raske spisser som kan løpe i bakrom. Vi mener for eksempel at Diomande og King må være en ypperlig spissduo i Lagerbäcks 4-4-2. Dio som den store og sterke, og King som spissen som stikker i bakrom.


Vi mener Joshua King og Adama Diomande bør spille sammen på topp for Norge.
FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN, NTB SCANPIX

Lagerbäck synes også det virker lovende med tanke på det defensive, selv om det er noen usikre kort der. Blant annet med Forren (uten klubb) og Nordtveit (skadet). I forhold til det defensive er Lagerbäck av den oppfatningen at jo mer man får holde på med et landslag (kontinuitet), jo bedre går det. Han trekker frem eksempel om at «hans» Island gikk fra å slippe inn 15 mål i en kvalifisering, til å slippe inn bare 6 i den neste. «Et velorganisert lag er grunnlaget for å vinne», mener Lagerbäck.

Nord-Irland neste

Lagerbäck ser frem til kampen mot Nord-Irland, og er spent på å se hvor bra han selv er, og hvor bra de norske spillerne er. Han trekker frem fordelen med at Norge spiller søndagskamp, slik at de får 5-6 gode treninger før kampen. Lagerbäck har fortsatt tro på at Norge kan bli nummer 2 i gruppa, men sier at vi må vinne 5 av de 6 siste kampene for å ha muligheten for play-off.

La oss ta en titt på de 6 neste kampene:

Nord-Irland borte:
Ilddåpen for Lagerbäck, og kanskje den tøffeste kampen som gjenstår. (Hvis man ser bort ifra Tyskland-kampen, selvsagt.) En kamp som er mulig å vinne. Nord-Irland har foreløpig kun møtt Aserbajdsjan og San Marino hjemme, og har vunnet oppskriftsmessig med 4-0 i begge kampene. Norge har forhåpentligvis en ny giv og tro når de møter Nord-Irland. Det kan dog bli vanskelig å score på nordirene. De slipper ikke inn mye mål. Vi ser for oss en jevn match.

Tsjekkia hjemme:
Det var vel ingen som ble direkte skremt av Tsjekkia da vi møtte dem borte? Vi bar preg av lite tro og selvtillit i den kampen. Vi tror Tsjekkia skal få svi på Ullevål!

Aserbajdsjan hjemme:
Vi klarte faktisk kunststykket å tape 1-0 borte mot Aserbajdsjan. Det mest oppsiktsvekkende med det tapet, var at Høgmo beholdt jobben. Men nok om det. Vi SKAL slå Aserbajdsjan hjemme, ferdig snakka.

Tyskland borte:
Dette blir knalltøft, uansett. Tyskland er et av verdens beste lag, og har foreløpig lekt seg gjennom kvaliken. Her går vi på et tap. Tror ikke vi skal forvente så mye fra denne kampen.

San Marino borte:
3 poeng. Noe annet er ikke aktuelt.

Nord-Irland hjemme:
For en kamp dette kan bli! Er det her avgjørelsen faller? Vi håper og tror at vi fortsatt er med i kampen om andreplassen når vi møter Nord-Irland i oktober. En knepen seier, som sender oss til play-off!

Egenskaper Lagerbäck ser etter

Mathisen spurte Lagerbäck om hva som er viktige egenskaper å ha for bli tatt ut i den norske landslagstroppen:

  • Den mentale «attityd»-delen, hvor man går ut og yter 100 % hele veien, både i forhold til hvordan man forbereder seg til kamp, og hvordan man gjennomfører kampene.
  • Forberedt på å jobbe hardt.
  • Forberedt på å ta til seg det som er best for laget.
  • Skal man være med på det norske landslaget, så må man være 100 % profesjonell. Man skal ta ansvar for seg selv. Hvis regler brytes flere ganger, er man ikke profesjonell i Lagerbäcks øyne, og da får man ikke være med på landslaget.

Vi liker måten Lagerbäck snakker på. Han er tydelig på hva han vil ha, og er klar på hvordan han vil ha ting. I våre øyne er det akkurat det landslaget trenger nå.

Hva er status for forrige landslagstropp?

Norges neste landskamp er den viktige bortekampen mot Nord-Irland i slutten av mars.

Hvilke spillere får plass i Lars Lagerbäck sin første landslagstropp?

Frem mot dette laguttaket vil vi ta utgangspunkt i vår forrige landslagstropp (bortekampen mot Tsjekkia) og se på hvilke spillere som fortsatt fortjener en plass i troppen, og hvilke som ikke gjør det. Vi vil etter hvert konkludere med hvilke spillere vi ville tatt ut i vår tropp.

Keepere:

Rune A. Jarstein (Hertha Berlin)
Jarstein stod i mål da hans Hertha Berlin tapte 2-0 borte mot Schalke04. Gjorde ikke sin beste kamp, men han er allikevel så solid for tiden at hans plass på landslaget ikke er truet.

Ørjan Nyland (Ingolstadt)
Nyland satt på benken da Ingolstadt tapte 2-0 for Bayern München. Nyland er avhengig av fast plass på laget om han skal kunne true Jarsteins plass på landslaget. Beholder dog plassen som andrekeeper på landslaget.

Sten Grytebust (Odense)
Sten Grytebust sitt Odense har vinterpause og spiller treningskamper for tiden. (Møter Brøndby, mandag.) Var inne i forrige tropp da André Hansen meldte forfall. Det blir sannsynligvis Hansen som er med Norge til Nord-Irland, som tredjekeeper.

Forsvar:

Haitam Aleesami (Palermo)
Satt på benken hele kampen da Palermo tapte 3-1 mot Atalanta. For oss er han uansett et klart førstevalg på Norges venstreback.

Vegard Forren (Klubbløs?)
Det er usikkert hvor Vegard Forren skal spille fotball i fremtiden. RBK er fortsatt aktuelt, i følge adressa. Må i alle fall finne seg en klubb, og spille fast, før han er aktuell for landslaget igjen.

Even Hovland (Nürnberg)
Spilte hele kampen for Nürnberg mot Eintracht Braunschweig på fredag. Kampen endte 1-1. Beholder plassen i landslagstroppen.

Martin Linnes (Galatasaray)
Spilte hele kampen da Galatasaray tapte 2-1 hjemme for Kayserispor. Ble plassert på venstreback i denne kampen. Anvendelig spiller som er fin å ha med i en landslagstropp.

Håvard Nordtveit (West Ham)
Har måttet tåle mye kritikk i West Ham. Var på benken da West Ham spilte 2-2 mot WBA.

Jonas Svensson (AZ Alkmaar)
Har nylig signert for AZ Alkmaar, og satt på benken da hans nye arbeidsgiver vant 2-1 borte mot Herenveen.

Omar Elabdellaoui (Hull)
Omar spilte 66 minutter på høyrebacken for Hull, i en vanskelig bortekamp mot Arsenal. Det ble 2-0-tap, og Omar gjorde ikke noe mer enn en helt ok kamp. For oss er han allikevel selvskreven på høyreback for landslaget.

Stefan Strandberg (Hannover 96)
Skadet

Midtbane:

Stefan Johansen (Fulham)
Har blitt «seg selv» igjen etter overgangen til Fulham. En av Fulhams (og kanskje Championships?) beste spillere for tiden. Spilte hele kampen, og hadde en assist, da Fulham vant 3-2 mot Wigan i helgen. Selvskreven på Norges midtbane.

Markus Henriksen (Hull)
Er fremdeles skadet, etter et ublidt møte med Paul Pogba da Hull møtte Man Utd i ligacupen.

Mats Møller Dæhli (St. Pauli)
Ikke med i troppen mot Dynamo Dresden. Ny skade?

Alexander Tettey (Norwich)
Skadet.

Ruben Yttergård Jensen (FC Groningen)
Spilte 66 minutter da Groningen tapte 2-0 borte mot Feyenoord. En spiller vi helst ser blir utelatt fra neste tropp, da vi føler han ikke styrker oss på noen som helst måte.

Martin Samuelsen (Peterborough)
Kom inn i det 89. minutt i Peterboroughs hjemmetap for Sheffield United på lørdag. Avhengig av spilletid om han i det hele tatt skal vurderes på A-landslaget. Ser skummelt ut for Samuelsen, akkurat nå.

Per Ciljan Skjelbred (Hertha Berlin)
På benken da Hertha tapte 2-0 mot Schalke. En mann vi tror kan være en viktig spiller for landslaget, bare han får spille sentralt i banen.

Angrep:

Jo Inge Berget (Malmö FF)
Er i oppkjøring til ny sesong med Malmö. Ikke spilt kamp i helgen, men scoret en goal da Malmö vant 3-1 over Sirius på onsdag. Malmö møter for øvrig Brann og Rosenborg i de to neste treningskampene.

Pål Andrè Helland (Rosenborg)
Er i oppkjøring til ny sesong med Rosenborg. Fikk en scoring servert av FC København da Rosenborg vant 2-0 i Danmark på lørdag. En kreativ spiller, som må holde seg skadefri. Kan være en viktig brikke for landslaget.

Joshua King (Bournemouth)
Spilte hele kampen for Bournemouth, som tapte 0-2 mot Manchester City. Løp og jobbet mye. En scoring, som ble korrekt annulert.

Adama Diomande (Hull)
Kom inn i det 78. minutt da Hull tapte 2-0 mot Arsenal på Emirates. Kom til en god sjanse etter corner. Vi tror Adama er en av to spisser, hvis Lagerbäck kjører sin 4-4-2.

Tarik Elyounoussi (Olympiacos)
Spilte hele kampen da Olympiacos vant 2-0 mot AE Larissa. Fikk en form for «liggende assist» på 2-0-målet.

Alexander Søderlund (St. Etienne)
Skadet.

Konklusjon etter denne runden (dette kan forandre seg fra runde til runde, frem til troppen tas ut).

Med videre:
Rune Jarstein, Ørjan Nyland, Haitam Aleesami, Even Hovland, Martin Linnes, Jonas Svensson, Omar Elabdellaoui, Stefan Johansen, Per Ciljan Skjelbred, Pål André Helland, Joshua King, Adama Diomande, Tarik Elyounoussi.

I neste del vil vi ta en titt på spillere som IKKE var med i forrige tropp, og som kan være aktuell for troppen mot Nord-Irland!

En uke med Lagerbäck

Det har gått en uke siden Lars Lagerbäck ble ansatt som norsk landslagssjef. Hvilket inntrykk sitter vi igjen med etter den første uka?



Det første man biter seg merke i er at det spredde seg en form for optimisme og positivitet da Lars Lagerbäck ble annonsert som ny sjef. Folk virket fornøyd med valget, og Nils Johan Semb fikk skryt for arbeidet sitt.

Jesper Mathisen, kjent for å melde fra levra, skrev følgende på Twitter etter annonseringen:

«Strålende jobbet av Nils Johan Semb! Dette var vel det beste vi kunne håpe på? Nå får vi se et norsk landslag med norske virkemidler!»

Også tidligere landslagsspiller, Jan Åge Fjørtoft, roste Nils Johan Semb.

«Nils Johan Semb har fått mye kritikk. Ikke minst derfor er det viktig å gi han stor respekt for å få på plass Lars Lagerbäck.»

Lars Tjærnås skrev det veldig mange av oss tenker:

«Vi har fått en landslagssjef uten metaforer eller ord en må ha professortittel for å forstå. Kjenner at det er ganske befriende.»

En av tweetene som dukket opp, var fra brukeren TTM1987. Han skriver noe som understreker den positiviteten man følte blant supportere av det norske landslaget:

«Hva skjedde nå? Jeg gleder meg faktisk til neste landskamp! Det er lenge siden sist. Endelig en mann jeg virkelig har trua på. Lagerbäck!»

Folk er fullstendig klar over hva Lars Lagerbäck har fått til som landslagssjef tidligere, og det er ikke uten grunn at man kjenner at optimismen stiger. Til Aftenposten sier Lagerbäck at det er uaktuelt å bruke resten av kvalifiseringen som en prøveperiode. Hans prioritering er ALLTID å vinne fotballkamper. Han ser også på viktigheten av å klatre på FIFA-rankingen, for å bli høyere rangert inn mot neste kvalifisering.

«Utgangspunktet vårt er vanskelig. Om resultatene gjennom resten av kvaliken er dårlige, ser jeg på det som mislykket. Oppnår vi gode resultater, men ikke klarer å ta igjen lagene foran, da er jeg ganske fornøyd.»

Folk er fornøyd med å ha fått inn en direkte og tydelig sjef, uten svada og «store ord».

Etter sin opptreden på Skavlan, ble Lagerbäck om mulig enda mer populær blant det norske folk. Mannen som er kåret til «Sveriges tråkigaste» person, var ikke like «tråkig» som man skulle ha det til. Lagerbäck fremstod rett og slett som en fin fyr, OG han hadde glimt i øyet!

Effektiv fotball

Musikk i manges ører er Lagerbäcks snakk om effektiv fotball. Underholdende og attraktiv fotball er ikke noe Lagerbäck bryr seg noe særlig om. For han handler det KUN om én ting: Å vinne kamper.

Vi håper og tror at Lagerbäck fører oss til seier allerede mot Nord-Irland. Klarer han det, vil optimismen bli enda større.
Han har selv uttalt at det måtte noe «ekstremt interessant» til for at han skulle ta over et landslag igjen. Det ekstremt interessante, var altså Norge. Vi gleder oss! 

Hva tenker våre lesere om Lagerbäck? Hvilket inntrykk sitter dere igjen med?

En god helg for nordmenn - men hvem imponerte mest?

Dette var en god helg for norske fotballspillere! Flere av våre utenlandsproffer var i aksjon, og flere spilte gode kamper og imponerte! Her kommer en lite recap av helgens hendelser, samtidig som vi forteller hvilken nordmann som imponerte oss mest denne helgen:

Flere nordmenn kom på scoringslista denne helgen! Joshua King scoret 2 mål for Bournemouth i bortekampen mot Everton, og selv om det ble stortap 3-6 nådde King en milepæl. Med de to målene er han oppe i 12 mål for Bournemouth, og er klubbens toppscorer i Premier League gjennom tidene.

Men han var ikke den eneste nordmannen som scoret mål denne helgen. I Sveits var det duket for Mohammed Elyounoussi-show for serieleder Basel, som smadret Lugano med 4-0. Elyounoussi scoret likegodt 3 av disse målene! Fetter Tarik Elyounoussi ville ikke være noe verre for Olympiakos i Hellas, og scoret 1 av 3 mål da hjemmelaget vant 3-0 mot Iraklis, og leder nå den greske ligaen med solide 13 poeng.

Veton Berisha scoret 1 mål for Greuther Fürth i 2. Bundesliga da de smadret serieleder Hannover 96 med hele 4-1 på hjemmebane. For bortelaget spilte Stefan Strandberg hele kampen, mens Iver Fossum fikk et kvarter som innbytter.

I Frankrike spilte Alexander Søderlund 90 min for St. Etienne hjemme mot storlaget Lyon, og noterte seg for en meget pen målgivende pasning når de grønne slo Lyon med 2-0.

Høyreback Omar Elabdellaoui spilte 90 minutter for Hull, som tok tre livsviktige poeng i bunnkampen da de slo Liverpool 2-0 på hjemmebane etter en arbeidsinnsats uten like. Omar spilte en god kamp på backen sin, og ofret til og med helsa for seieren, da han allerede etter 15 minutter var involvert i en duells om endte med brukket nese for nordmannen. Dette hindret han ikke i å spille videre, og Elabdellaoui spilte samtlige 90 minutter for Hull.

Det var veldig gledelig å se at Mats Møller Dæhli endelig spilte fotball igjen, da han var å finne i startelleveren for St. Pauli da de slo Eintracht Braunschweig 1-0 borte. Dæhlis skadestatistikk er lang som et vondt år, men vi er overbevist om at 22-åringen fortsatt har mye fotball i seg. Denne helgen noterte han seg for 60 min før han (typisk nok) måtte forlate banen med en hodeskade.

Flere andre nordmenn var også i aksjon for sine klubber. Alexander Tettey (Norwich), Rune Jarstein (Hertha Berlin), Kristoffer Ajer (Kilmarnock), Stefan Johansen (Fulham), Sander Berge (Genk), Ruben Yttergård Jenssen (Groningen), Alexander Sørloth (Groningen), Morten Thorsby (Heerenveen), Martin Ødegaard (Heerenveen) og Even Hovland (Nürnberg) spilte alle 90 minutter for sine klubber, i det som rett og slett var en god helg sett med norske øyne!

Men hvilken nordmann imponerte oss i Våre Beste Menn mest? Var det King med sine 2 mål? Var det hattrick til Moi i Basel? Var det Søderlunds frekke målgivende pasning i Frankrike? Eller var det kanskje Omar sin innsats mot Liverpool?

Nei, nordmannen som imponerte oss mest denne helgen? det var tidligere landslagstrener Per-Mathias Høgmo!



Per-Mathias Høgmo har ikke akkurat vært i medias positive søkelys det siste året, og med tanke på landslagets resultater er det vanskelig å være uenig med fokuset. Men akkurat denne helgen skal Høgmo få litt skryt av oss! Under «Gullfisken»-utdelingen i helgen ble det spilt en parodireklame med vår kjære Per-Mathias og ikke minst hans mor (!) i hovedrollen. Reklameparodien kan du se her:

http://www.tv2.no/sport/8908396/

Kan vi fortsatt nå Fotball-VM i 2018?



Lars Lagerbäck kommer ikke akkurat til dekket bord når han nå tar over det norske landslaget. Snarere tvert imot.

Lars Lagerbäck tar over et landslag som ligger nede med brukket rygg. Etter et fryktelig svakt 2016 har vi gjort det ekstremt vanskelig for oss selv med tanke på å kvalifisere oss til neste års Fotball-VM i Russland. På toppen av det hele har vi dalt til 84. plass på FIFA-rankingen, vår svakeste plassering der noensinne.

Kan Lars Lagerbäck gjøre det umulige, snu ting rundt og kvalifisere oss til VM? I teorien kan han det. Men i praksis er det fryktelig, fryktelig vanskelig. Bare hør på dette:

Etter 4 av 10 runder ligger Norge nest sist på tabellen, med 1 seier og 3 tap, med en målforskjell på 5-7. Kun San Marino er verre enn oss, som ligger nederst uten poeng.
Tsjekkia ligger rett over oss med 5, mens Aserbajdsjan og Nord-Irland ligger på delt 2. plass med 7 poeng. På topp troner Tyskland, som har 4 av 4 seiere, og som med 95 prosents sannsynlighet (noe i den dur) vinner gruppa og kvalifiserer seg til VM som gruppevinner.

Lars Lagerbäcks første test som landslagssjef blir også den aller viktigste for det norske landslaget. Neste kamp er nemlig Nord-Irland på bortebane. Skal Norge ha noen som helst sjanse til å nå VM må den kampen vinnes. Gjør den det, har vi 6 poeng og er med i jakten på 2. plass. Taper vi den? er vi med 99 prosents sikkerhet ute. Da vil vi være 7 poeng ba Nord-Irland med 5 kamper igjen, samtidig som Tsjekkia kan være 5 poeng foran oss, når de slår San Marino i sin rundekamp.

Norges gjenstående kvalifiseringskamper er, i tillegg til bortekampen mot Nord-Irland, Tsjekkia (H), Aserbajdsjan (H), Tyskland (B), San Marino (B) og Nord-Irland (H). Med Tyskland som bankers gruppevinner har vi kun et håp, og det er å bli nummer to. Men selv da er vi ikke sikret noen playoffplass. Den dårligst plasserte 2eren i alle de 9 gruppene går nemlig ikke til sluttspill. Og akkurat det kan bli vår bane.

Vi tror Norge er avhengig av å vinne minst 5 av de 6 siste kampene. Tyskland borte kan vi nok glemme uansett. Men de 5 andre MÅ nok vinnes for å gå til playoff. En ekstremt vanskelig jobb for Lars Lagerbäck. Vi KAN nå 2. plassen i gruppa selv om vi ikke vinner 5 av de siste 6 kampene, men da er vi avhengig av at resultater i andre kamper går vår vei.

Men, så til twisten: 2. plass i gruppa gir ikke nødvendigvis sluttspill, som tidligere nevnt, da de 8 av 9 beste 2erne går til playoff. Kampene mot bunnlaget i gruppene skal nemlig strykes, noe som gjør at Norge (hvis de når playoffen) mister poengene de får mot San Marino (som ender nederst), og som dermed gir et enda dårligere utgangspunkt for toerne.

Oppsummert: I teorien kan Norge klare det. I praksis er det altfor mye som tyder på det motsatte. Og her snakker jeg ikke bare om det jeg nettopp har skrevet om, men vi må også få med det siste: Norge har ikke vist noe på banen på lenge som gjør at man har trua.

Og det blir nok Lars Lagerbäcks første jobb: han må få både spillere og supportere til å få trua tilbake.

Velkommen, Lars Lagerbäck!

Tirsdag kveld kom nyheten: NFF hadde funnet sin nye landslagssjef, som skulle presenteres i en pressekonferanse på onsdag. Media var på plass, folk satt benket foran sosiale medier, TV-skjermer, radio? you name it. Dette var en nyhet alle ville få med seg.

Utover dagen begynte ryktene virkelig å florere. For hvem som skulle egentlig bli den nye landslagssjefen? Sosiale medier var tidlig ute med nyheten om at Leif Gunnar Smerud var observert på Ullevål, og den påfølgende stormen var rimelig klar på at det IKKE var alternativet vi ville ha. Ei heller når Erik Hamrén etter ryktene også ble observert på Ullevål. Det var heller ikke en mann folket ville ha. Dette ryktet ble rimelig fort avkreftet, men folks tastetrykk var uansett klare.

Så ble det endelig klart. Etter at Svendsen, Semb & co holdt oss på pinebenken med et par pinlige stille minutter ved podiet mens de fremmøtte journalistene klødde seg i hodet ble det endelig klart. Inn døra kom svenske Lars Lagerbäck, og kort tid etter ble det annonsert: Lagerbäck er vår nye landslagssjef, på en treårskontrakt ut 2019.

Vi i Våre Beste Menn er klare i vår tale: dette er et valg vi er fornøyde med.

 



Petter har vært klokkeklar i sin tale tidligere på at dette var hans førstevalg. Jeg ønsket Bob Bradley, og har ikke alltid snakket høyest når det gjelder Lagerbäck. Men når Lagerbäck nå tar over jobben etter Per-Mathias Høgmo, så tar han over med kanskje den viktigste egenskapen vi nå trenger i landslagsjobben:

Han skaper resultater.

Petter har blogget om det før. Mannen førte Sverige til 5 strake mesterskap. Mannen førte Island til en sensasjonell kvartfinaleplass i fjorårets EM. Mannen har til og med ledet Nigeria (!) i et verdensmesterskap. Mannen vet hva landslagsfotball handler om, mannen vet hva som skaper resultater og mannen vet hvordan han skal få 11 spillere til å spille som et lag.

Debatten rundt spillestil har alltid preget landslaget. Og nå som Lagerbäck har tatt over, så er det mye som tyder på at vi får se et Norge vi kjenner igjen fra 90-tallet og rundt 2000-tallet. Det blir et kollektiv som jobber for hverandre, det blir et fokus på defensiv organisering, samt hurtig igangsetting med ball i lengderetning. Og kanskje det er akkurat det Norge trenger nå?

For vi har gjennomgått et svært turbulent landslagsår, med en vinglende landslagstrener som har byttet spillestil, formasjon og førsteellever i hytt og gevær. Med Lagerbäck er vi kanskje tilbake i mer trygge rammer. Og folket? Folket kommer til Ullevål hvis resultatene kommer. Akkurat det er jeg rimelig trygg i min sak på.

Våre Beste Menn ønsker Lars Lagerbäck hjertelig velkommen som ny landslagssjef!

Lagerbäck for Norge

NFF har enda ikke ansatt en ny landslagssjef, nesten 3 måneder etter at Høgmo forsvant fra stillingen. Må det være så vanskelig?

Alle forstår at NFF vil ha Solbakken. Det har vi skjønt. Solbakken kan ta over landslaget når han vil, men vi er nødt til å få inn en mann som kan lede Norge for en periode, frem til Solbakken tar over. For det skjer, tror jeg.

En av kandidatene som nevnes til den ledige landslagsjobben, er svenske Lars Lagerbäck. Mannen som ledet Sverige til 5 mesterskap på rad (EM 2000, VM 2002, EM 2004, VM 2006 og EM 2008), og en mann jeg mener er perfekt for Norge nå.

La oss ta en nærmere kikk på hvordan Sverige kvalifiserte seg til disse mesterskapene.


Sverige havnet i gruppe med England, Polen, Bulgaria og Luxembourg. Sverige endte på førsteplass i gruppa, etter 7 seire og 1 uavgjort, og kun 1(!) innsluppet mål.


Sverige i kvalifiseringsgruppe med Tyrkia, Slovakia, Makedonia, Moldova og Aserbajdsjan. Sverige på topp etter 8 seire, 2 uavgjorte og kun 3(!) innslupne mål.


Sverige i kvalifiseringsgruppe med Latvia, Polen, Ungarn og San Marino.

Kvalifiseringen til EM 2004 endte med 5 seire, 2 uavgjorte og 1 tap. Sverige slapp også her inn bare 3 mål.


Tøff gruppe for Sverige, med Kroatia, Bulgaria, Ungarn, Island og Malta. Sverige ble nr 2, etter 8 seire og 2 tap. Mål imot? 4!


Meget tøff kvalifiseringsgruppe for Sverige. Spania, Nord-Irland, Danmark, Latvia, Island og Liechtenstein. Her endte Sverige som nummer 2, bak Spania. 8 seire, 2 uavgjorte og 2 tap. Sverige slapp inn 9 mål i denne kvalifiseringen. Det var litt mye, tenker du, men kanskje ikke så ille når man ser at Spania slapp inn 8?

VM 2010

Det ble ikke noe VM i 2010 for «søta bror». Danmark og Portugal ble for sterke, og havnet henholdsvis 3 og 1 poeng foran svenskene. Men. Sverige slapp inn 5 mål. Like mange som både Danmark og Portugal.

Lite baklengs

Dere har sikkert forstått poenget. Lagerbäck har fokus på god defensiv struktur. Noe jeg mener det norske landslaget sårt trenger. Slipper man inn få mål, har man større sjanse for å vinne kamper. Det er selvfølgelig logisk. Jeg vinner gjerne 1-0 i alle kvalifiseringskampene, hvis det fører oss til mesterskap. Kjedelig, mener mange, men det er utrolig moro å vinne fotballkamper. I tillegg har vi spillere som Ødegaard, Dæhli og Samuelsen til å krydre det offensive spillet. Og det er ikke sånn at Lagerbäck er synonymt med lite mål fremover. Hvis vi ser på hans siste kvalifisering med Island (jeg har selvfølgelig ikke glemt eventyrhistorien til Island), scoret gutta fra sagaøya 17 mål. Norge scoret 13.

I vårt forsøk på å nå EM i 2016, slapp vi inn 10 mål i gruppa, og 13 mål hvis vi tar med play-offen. Allerede etter 4 kamper i den nåværende kvalifiseringen til VM i 2018, har vi sluppet inn 7 mål. Til sammenligning slapp Island, under ledelse av Lagerbäck, inn 6 mål i kvalifiseringen til EM i 2016. Det var minst i gruppa!

Har Island og Sverige så mye bedre fotballspillere enn Norge? Ikke nødvendigvis, men de har hatt en sjef i Lagerbäck som er flink til å få ut det beste av de spillerne han har tilgjengelig. Han tenker ikke utvikling. Han tenker hva han kan gjøre for å sette sammen et best mulig lag som passer best til den måten han vil spille på.

Lagerbäck sa følgende til NRK i oktober i fjor:

- Det første jeg gjorde var å se på hvordan spillermaterialet så ut, og hvilke muligheter som var der. Min filosofi styrer veldig mye. Jeg prøver heller å finne spillere som passer til den.

Og

- Som landslagstrener kan du ikke utvikle individuelle ferdigheter, men du kan utvikle dem i rollene. Det handler om å finne en tydelig idé, som gir resultater.

Musikk i mine ører, og tanker som gjør at jeg mener Lagerbäck er perfekt som norsk landslagssjef. Vi må finne tilbake til oss selv. I bunn og grunn handler landslaget om å skaffe resultater. En landslagssjefs jobb er å ta ut de beste spillerne, som passer best til hans system, så får utviklingen heller skje i klubbene.


Lars Lagerbäck er rett mann for Norge nå, mener jeg.

Petter

Marerittet mot Ungarn - del 1

Etter et drama uten like i kvalifiseringen til Fotball-EM i 2016 var Norge klare for playoff. Vi var 17 minutter unna gruppeseier og direkte avansement til EM, men Italia ble for sterke i siste match. Uansett, Norge var klare for playoff og stemningen i landet var god. Vi hadde tross alt slått Kroatia 2-0 hjemme ikke lenge før og kjempet oss opp fra det som så ut som en altfor vanskelig posisjon.

18. oktober satt jeg benket foran TVen, med direkte kontakt til Petter via facebook. Hvem som skulle Norge møte i playoff? Det var fire alternativer:

Bosnia, som hadde vært i VM to år før og var regnet som en svært tøff motstander.  

Sverige, som hadde Zlatan og som hadde hatt taket på oss de siste gangene vi hadde møttes.

Ukraina, som av flere var regnet som et bedre lag enn Norge.

Ungarn, et lag vi skulle være flere hakk bedre enn og som ikke hadde vist noe på mange år.

Jubelen sto i taket. Ikke bare her, men over store deler av landet, da trekningen var foretatt. Vi hadde trukket Ungarn! Det var ungarerne som sto mellom oss og en EM-plass. Media var fornøyde, og fansen like fornøyde. Endelig skulle Norge til et mesterskap igjen, det første siden 2000!

På T-banen fra Nationaltheatret torsdag 12. november sto Petter og Jonny, med svært store forventninger. Rammen kunne egentlig ikke vært bedre. Ullevål Stadion var fylt til randen, det var svært god stemning både i media, blant publikum og i troppen i dagene før. Ja, til og med Per-Mathias Høgmo gikk rundt med et digert smil om munnen. Ungarn skulle slås og gi oss et glimrende utgangspunkt før returoppgjøret den påfølgende søndagen.

Kampen på Ullevål startet bra. Norge tok kommandoen over kampen, og Søderlund kunne og burde ha gitt oss ledelsen, men joggebuksekeeper og legende Kiraly holdt unna. Selv når Søderlund kom alene med keeper og tuppet ballen rett på han. Det var fortsatt god stemning. Stemningen ble ikke noe mindre når Skjelbred fikk alle sjansers mor etter et flott innlegg. Han siktet på nettaket. Men Kiraly var der. Der trodde alle at Norge hadde tatt ledelsen.

Stemningen fikk seg en megaknekk uten like etter 26 minutter. Synderen var Lásló Kleinheisler. En 21 år gammel ungarer som omtrent ikke hadde spilt fotball på lenge, etter kontraktskrangel med klubben sin. Han hadde faktisk ikke spilt en eneste seriekamp i den ungarske ligaen den sesongen. Og da landslagstrener Bernd Storck annonserte laget som skulle møte Norge klødde alt av ungarske sportsjournalister seg i hodet. Hvorfor i alle dager skulle Kleinheisler være med i denne troppen? Mannen som aldri hadde spilt en landskamp?!

Sjokket ble større når kampen skulle starte. For Kleinheisler var ikke bare i troppen, for han var jaggu i startelleveren også. Og etter 26 minutter takket han for tilliten. Skuddet hans fra hjørnet av 16-meteren så helt ufarlig ut. Men, av en eller annen grunn ble skuddet vanskelig for Ørjan Håskjold Nyland i det norske målet, og skuddet snek seg inn. Ungarn hadde tatt ledelsen på Ullevål. Sjokket var stort.


Lásló Kleinheisler. Av alle så var det han som skulle score.

Media etter kampen var klokkeklare i sin sak. Dette var en keepertabbe. Morten Langli sa på VGTV at «det er jo en enorm keepertabbe. Det er helt sykt». Andre medier var ikke like bastante i sine uttalelser, men alle var tilnærmet enige. Dette var en keepertabbe. Alle, bortsett fra hovedpersonen selv da. Men hva kunne egentlig Nyland si?

I det kampen gikk til pause sto Jonny og Petter på tribunen, og speidet utover tribunene. Det var noe som hadde skjedd. Den positive stemningen som hadde vært før kamp virket å være helt borte. Oljeberget, norske supportere som vi sto sammen med i denne kampen, hadde på slutten av omgangen sluttet med sin støtte. Det var virkelig noe som hadde skjedd. Det var som om noen hadde skrudd av bryteren.

Norge gikk ut til andre omgang og var fast bestemte på å dominere kampen. Noe de også gjorde. Men ballen, den ville rett og slett ikke inn. Joggebuksekeeper Kiraly leverte en strålende kamp og holdt Ungarn inne, mens vi på tribunen vred seg i håret over de forspilte sjansene. Høgmo tok grep med en halvtime igjen på klokka, tok ut Søderlund som ikke hadde dagen. Inn kom formspiller Marcus Pedersen. Uten at det hjelp.

Dommer for anledningen Mark Clattenburg hadde ikke tenkt å gi oss noe gratis, men skulle visst ikke gi oss noe vi hadde krav på heller. Da Omar Elabdellaoui var på tur inn i feltet i andre omgang og ble revet ned ropte hele stadion på straffe. Jeg og Petter så usikre på hverandre. Var det straffe? En sms fra fattern til Petter like etter levnet ingen tvil. Det var straffe.

Da dommeren blåste av kampen sto det 0-1 på klokka. Ubegripelig. Det som ikke skulle skje hadde skjedd. Norge skulle jo bare spasere seg til EM-plass. I stedet hadde vi gitt oss selv et svært vanskelig utganspunkt før returoppgjøret i Budapest.


Tap 0-1. Nå skulle det bli vanskelig...

Hvordan kunne dette skje? Norge var jo det klart beste laget. Tallenes tale var klare etter kampen. Norge hadde hatt 63 prosent med ballbesittelse, de hadde vunnet skudstatistikken 21-6 (-5-4 på mål) og hadde hatt 16 cornere mot Ungarns ene. Alt tilså at Norge skulle vinne denne kampen. Men det skjedde ikke.

På T-banen tilbake til sentrum etter kampen var det to meget skuffede herremenn som sto og diskuterte kampen.

«- Vet du hva, Petter? Dette har jeg trua på. Du så hvordan Norge spilte i dag. Dette kan gå! Vi kan ta disse i Ungarn!»

Jeg var sikker på at dette kunne gå. Petter var ikke like sikker. Og dessverre, til slutt skulle han få rett.

Del 2 kommer på onsdag.

Byggmester Bob... men kan det fikses?

Av Jonny Normann Olsen

For meg har landslag stort sett alltid handlet om en ting, og det er resultater. Hvorfor da ikke hyre inn en trener som har levert nettopp dette som landslagssjef? Ja, jeg tenker på Byggmester Bob. Også kjent som Bob Bradley. Før du leser videre, så er du advart på forhånd: ordet «resultater» kommer til å dukke opp igjen.

For akkurat nå, så ønsker ikke denne norske landslagssupporteren seg så mye mer enn et norsk landslag som begynner å produsere?. Jepp, du gjettet riktig: resultater.

Helt siden jeg var en liten pjokk på 10 år og observerte Fotball-VM i USA på TV-skjermen så har jeg vært fascinert av USA og fotballen der. For en liten fyr på skarve ti somre så var det begrenset med kunnskap om hvordan fotballen i USA egentlig var på den tiden. Men, jeg ble fascinert, og med årene gikk jeg fra fascinasjon til supporter. Fotballen i USA er noe som har interessert meg i lang tid, og jeg har hovedsakelig fulgt fotballen i USA i altfor mange år nå.

Bob Bradley er et eksempel på en fyr fra fotballen på andre siden av dammen som jeg har fulgt litt ekstra nøye med på. Og la det være sagt med en gang; hans resultater som landslagstrener for USA var meget solide, og jeg mener de snakker for seg selv.

Velkommen til en liten historieleksjon:

Bradley tok over USA på midlertidig basis høsten 2006 etter at USA hadde levert et bedrøvelig verdensmesterskap i Tyskland den sommeren, men fikk jobben fast i mai 2007 etter flere glimrende resultater. Bradley takket for tilliten med å vinne Gold Cup i 2007 etter seier 2-1 over erkerivalen Mexico i finalen.

Under Bradley hadde USA flere sterke resultater å vise til. Sommeren 2009 førte han USA helt til finalen i Prøve-VM i Sør-Afrika etter blant annet en knallsterk 2-0-seier over Spania i semifinalen. Clint Dempsey og Landon Donovan sørget for en 2-0-ledelse over Brasil i finalen, men de knallsterke brassene snudde til slutt kampen og vant 3-2. Uansett, USA hadde vist at de hadde noe å fare med, og fulgte det opp i VM sommeren etter.



Bradley som landslagstrener for USA

USA vant da sin gruppe foran England, Slovenia og Algerie, før de røk på straffer i 8. delsfinalen mot Ghana. Året etter var det dog slutt for Bradley og USA, for etter et tap 2-4 mot Mexico i finalen i Gold Cup fant USA ut at de ønsket en landslagstrener. Han var dog ikke lenge uten jobb, for kort tid etter ble han landslagstrener på ny, denne gangen for Egypt.

Målet til Egypt var klart: de skulle kvalifisere seg for VM i 2014. Og Bradley leverte godt for Egypt i form av en feilfri kvalikkgruppe med 6 seiere av 6 mulige. Uheldigvis for Bradley trakk Egypt 2013-versjonen av Ghana i playoff (et meget solid lag), og etter tap der over to kamper var det takk for Bradley i Egypt, til tross for gode resultater frem til playoffen.



Bradley som landslagstrener for Egypt

Sånn, det var nok med historieleksjonen. Hvorfor ønsker jeg så Bradley som norsk landslagstrener? Er jeg virkelig så farget av mitt «supportersyn» på fotball i USA at jeg ikke klarer å se forbi min egen fascinasjon? Klarer jeg ikke å se objektivt på dette? Jo, det mener jeg at jeg klarer.

Først og fremst, så føler jeg ikke at Norge nå trenger en landslagssjef som skal «totalrenovere» landslaget i form av spill og spillestil. Jeg mener at Norge nå trenger en sjef som kan produsere resultater. Og som landslagssjef så mener jeg Bradley viste nettopp det.

Under Bradley spilte USA 73 landskamper. 37 av disse endte med seier, 11 med uavgjort og 24 med tap. Men, flere av disse tapene kom mot lag vi normalt ser på som betydelig sterkere landslag enn USA i privatlandskamper. Eksempler på dette er Brasil, Argentina og Tyskland. I tellende kamper som turneringskamper og kvalifiseringskamper har Bradley betydelig sterkere statistikk å vise til.

Hva så med Egypt? Bradley var landslagssjef for Egypt i 37 landskamper over to år. 23 av disse endte med seier, 6 uavgjorte og kun 8 tap. Med andre ord, Bradley leverte kanskje enda sterkere resultater med Egypt enn han gjorde med USA. Til tross for at han ikke ledet «faraoene» til Fotball-VM.

På bakgrunn av dette mener jeg at resultatene til Bradley som landslagssjef er meget solide. Og, er det ikke nettopp det vi har behov for akkurat nå? Resultater? Jeg mener ja. Bradley leverer resultater som landslagssjef. Vi bør ikke havne i en felle nå hvor vi begynner å fokusere for mye på spillestil. Resultater bør komme i førsterekke!

Noen vil nok benytte anledningen til å trekke inn resultatene hans som sjef for Swansea. Fair enough for de som ønsker det. Men fikk egentlig Bradley en reell sjanse til å vise seg frem der? Nei, det synes jeg ikke han gjorde. Han fikk ikke tid til å komme seg til overgangsvindu en gang. Bradley tok over en klubb i kaos og var nok klar over det sjøl, men jeg mener at han aldri ikke fikk en skikkelig sjanse til å vise hva han faktisk kan.

Da vil jeg heller trekke frem det han fikk til som trener for Stabæk. Han tok over et lag mange forventet skulle kjempe i bunn, men tok de isteden til tittelutfordrere og Europacupspill på to sesonger. Han gjorde dette med å bygge et lag som skulle skaffe resultater. Hans fokus på talentutvikling var nok ikke spesielt stort, men han ble hyret inn for å skaffe resultater, noe jeg mener han gjorde. Inge Andre Olsen er i hvert fall enig med meg!

Summa summarum:
Jeg mener Bob Bradley er akkurat det vi trenger som landslagssjef for det norske landslaget nå. Vi trenger en erke-amerikaner med en fandenivoldsk innstilling til idrett, som maner sine disipler til dyst på banen, som maner de til kamp, som gjør det han kan for at laget skal krige seg til de poengene de trenger. Det hjelper stort at han også har noe kunnskap til den norske fotballen.

Bob Bradley er mannen vi trenger.

Er du uenig eller enig med meg? Legg igjen en kommentar, da vel!

Petters Beste Menn

Min tid som fotballsupporter startet tilbake i 1994. Det var sommer, og jeg visste at Norge skulle spille fotball-VM i USA. Ulempen med disse kampene var at de ble spilt så sent på kvelden (norsk tid), at det ikke ble mye TV-titting for en gutt på 7 år. Jeg kan i alle fall ikke huske så mye av mesterskapet, men jeg husker at det var det året jeg virkelig fikk øynene opp for «The beautiful game». Jeg ble begeistret for både landslagsfotball og engelsk fotball den sommeren, mens fascinasjonen for norsk klubbfotball ikke kom før året etter, faktisk.

Jeg har hatt noen helter i alle disse årene hvor jeg har fulgt Norges landslag. Utallige ganger har jeg sett «Norges vei til VM i USA» og «Veien til Frankrike» på VHS, og dermed blitt ekstra godt kjent med heltene fra "Drillos".
Jeg har alltid vært glad i landslaget vårt. Alltid følt på at dette er noe vi er SAMMEN om, hele nasjonen. Alltid tenkt at når en spiller trekker på seg landslagsdrakta, så spiller det ingen rolle om han spiller for Brann, Rosenborg eller Lillestrøm. Jeg støtter deg like mye, uansett. Vi legger klubbtilhørighet til side når Norge spiller landskamp!

Som nevnt, mange helter gjennom alle disse årene. Jeg har tatt en tur i mimreboksen, og plukket ut mine 11 Beste Menn fra min tid som supporter av Norges A-landslag.

Keeper:

Erik Thorstvedt - Har Norge noen gang hatt en bedre keeper? Jeg husker Thorstvedt som en solid sisteskanse for vårt landslag. Flink til å plassere seg, og en god skuddstopper.



Høyreback:

Omar Elabdellaoui - Omar er en av mine favorittspillere på dagens landslag. Alltid villig offensivt, rask, og god teknikk. Er han per dags dato Norges beste fotballspiller?


 

Midtstopper:

Henning Berg - Henning Berg hadde egenskapene som skal til for å være en solid midtstopper. God pasningsfot, aggressiv, rask, taklingssterk og god i duellspillet.


 

Midtstopper:

Brede Hangeland - Var en nøkkelspiller for landslaget. En meget viktig brikke i vårt midtforsvar. Jeg føler at forsvarsspillet vårt ikke har vært det samme etter at Hangeland la opp. Hangeland oser trygghet, og var en hodespesialist både på offensiv og defensiv dødball.


 

Venstreback:

John Arne Riise - Man kan si mye om John Arne Riise, utenfor banen. PÅ banen derimot, var det alltid én ting som gjaldt: 100 % innsats, uansett. Jeg har alltid vært fascinert over Riises løpskapasitet og hans engasjement med flagget på brystet. Riise fosset ned langs venstrekanten, og var ikke blyg når det gjaldt å teste sin fryktede venstreslegge. De lange innkastene hans var også et fryktet angrepsvåpen.

OSLO, NORWAY - OCTOBER 10: John Arne Riise of Norway in action during the International friendly match between Norway and South Africa at the Ullevaal Stadion on October 10, 2009 in Oslo, Norway. (Photo by Clive Rose/Getty Images)
 

Midtbane:

Erik Mykland - Erik "Myggen" Mykland er for meg Norges beste teknikker gjennom tidene. Han var alltid så lur, og hadde en fotballforståelse som gjorde at han leste spillet på en glimrende måte. Mykland var alltid litt i forkant, og gjorde ting med ballen som andre ikke klarte å forutse. "Alle" husker scoringen hans mot San Marino, og den påfølgende feiringen.


 

Midtbane:

Kjetil Rekdal - Mannen for de store anledningene. Hælsparket mot San Marino, skuddet i krysset på Wembley, scoringen mot Mexico i VM 94, hat-tricket på 8 minutter mot Ungarn, straffesparket i Marseille. Rekdal har alltid vært en ambisiøs spiller. Hans gode blikk for spillet var en nøkkel for det norske landslaget. Pasningssterk, og en målscorer.


 

Midtbane:

Lars Bohinen - Når jeg tenker på Lars Bohinen, er det to ting som dukker opp i hodet: Scoringen mot Italia på Ullevål, og scoringen mot England på samme bane. Bohinen var en teknisk og meget kreativ spiller på Norges midtbane.


 

Angrep:

Ole Gunnar Solskjær - Man skal lete lenge for å finne en mer naturlig avslutter for Norges landslag enn det Ole Gunnar Solskjær var. Han var rett og slett en målfarlig spiller, med god kontroll på kula. Av sine 23 mål for landslaget, huskes han nok best for volley-scoringen hjemme mot Aserbajdsjan i 1996.



Angrep:

John Carew - Carew varierte voldsomt i prestasjonene, men har alltid vært en favoritt hos meg. En stor og sterk spiller, som var god på hodet, og hadde en voldsom toppfart. Husker spesielt godt da han i 2007 senket Argentina på egenhånd på Ullevål, med sine to scoringer i 2-1-seieren. Med sine 24 mål for landslaget, er han selvskreven på mitt lag.



Angrep:

Tore André Flo - «Flo Flo Flo, allez allez allez» runget utover Karl Johan etter seieren i Marseille. Den tårnhøye spissen hadde scoret OG skaffet straffespark mot selveste Brasil i fotball-VM! Selv om Flo var en lang og hengslete angrepsspiller, hadde han en blendende teknikk. God på hodet, og gode avslutninger med begge bein. Ble omdøpt til "Flonaldo" etter to scoringer i privatlandskamp mot Brasil på Ullevål i 1997 (4-2).


 



Slik ser altså mitt drømmelandslag ut. Norge ut i en noe uvant offensiv formasjon. Jeg er nok avhengig av at Berg og Hangeland, og ikke minst Thorstvedt, gjør jobben defensivt, for jeg ser for meg at Omar og John Arne er på tur fremover ganske ofte. Offensivt ser det meget spennende ut, med en slepen Tore André, en målkåt Solskjær, og en Carew som skaper uro i motstanderens forsvar. Myggen og Bohinen briljerer med finter og pasninger, mens Rekdal dirigerer. På benken har jeg selvfølgelig med meg Egil "Drillo" Olsen!

Hvordan ser DITT drømmelandslag ut?

Petter

"Geir Frigård? Hvem er det?"

Jeg gledet meg. Gud, som jeg gledet meg! For en 10 år gammel guttepjokk som to år tidligere hadde oppdaget landslaget da de smadret San Marino med 10-0, så var dette stort. For endelig skulle guttepjokken på sin aller første landskamp på Ullevål!

Datoen var 7. september 1994. Motstander var Hviterussland, og det var første kvalifiseringskamp til Fotball-EM i England i 1996. Jeg hadde gått rundt i flere uker med sommerfugler i magen. Endelig skulle heltene mine bivånes for første gang fra tribuneplass.
Det var min tante som hadde skaffet billetter, og min yngre bror Thomas fikk også være med. Og da tante ringte på døra vår rett etter middagstid denne onsdagen sto allerede jeg og min bror klare i entreen, påkledd og klar til dyst. Smilende dro vi i retning Ullevål.

Det er alltid noe spesielt for meg å gå opp trappa på Ullevål og ut på tribunen så man kan bivåne gressmatta. Selv den dag i dag tar jeg og Petter oss i å smile bredt når vi gjør dette. Og denne onsdagen skjedde det for første gang. Jeg hadde aldri vært på Ullevål før. Mitt favorittlag Skeid spilte på Bislett på denne tiden, så det var første gang jeg fikk bivåne Ullevålmatta. Det var en følelse og en opplevelse jeg sent kommer til å glemme.

Vi hadde fått plass bak målet, og vi hadde relativt gode plasser. Vi sto et stykke oppe på tribunen, og jeg speidet utover gressmatta i vente på at heltene skulle komme ut til oppvarming. Til slutt skjedde det. Ullevål applauderte og jeg sto med vidåpne øyner i det Norge kom joggende ut på matta for oppvarming. Jeg kunne se alle heltene mine, og opplevelsen ble ikke noe mindre, for å si det sånn!

Norges startellever denne kvelden var spekket med landslagshelter. Frode Grodås hadde tatt plassen i mål etter Erik Thorstvedt, og i forsvarsfireren foran seg hadde han Pål Lydersen, Tore Pedersen, Henning Berg og Stig Inge Bjørnebye. I kjent Drillo-stil stilte Norge i en 4-5-1-formasjon i denne kampen,
  og femmeren på midtbanen oser klasse: Jostein Flo og Mini Jakobsen opererte på kantene, mens trioen sentralt var Erik Mykland, Lars Bohinen og selvfølgelig 10eren selv: Kjetil Rekdal. Enslig mann på topp? Det var Jan Åge Fjørtoft.

Selve kampen har jeg bare minner av i form av bruddstykker. Men det er gode minner. Jeg husker at stemningen på tribunen var strålende. Vi hadde tross alt nettopp vært i VM! Jeg husker at Norge stanget mot den hviterussiske forsvarsmuren gjennom hele førsteomgang, og at det ikke ble noe annerledes i andre omgang. Frode Grodås hadde en rolig kveld i buret, for å si det sånn!

Jeg husker at jeg så at Erland Johnsen varmet opp langs sidelinja. Dette husker jeg godt, fordi jeg løp ned trappene, bort til det høye gjerdet som Ullevål hadde bak mål på den tiden og ropte etter Johnsen. Han reagerte ikke. Naturligvis gjorde han ikke det. Han var opptatt med oppvarming, selv om han ikke kom inn denne dagen.

Med 20 minutter igjen på klokka gjorde Drillo et av sine to bytter denne kvelden. Jostein Flo takket seg og inn kom?. Geir Frigård. Jeg så spørrende opp på min tante. «Geir Frigård? Hvem er det?». Det norske landslaget var full av utenlandsproffer på denne tiden, så for en ung guttepjokk på 10 år var det ikke bare bare å huske på en 24 år gammel spiss som på den tiden spilte på Kongsvinger.

Men Frigård kom inn, og 3 minutter før slutt gjorde han det som skulle spikre seg fast i minnet til denne herremannen
  for evig og alltid:
Jeg husker ikke hvem som la inn. Men jeg husker at innlegget kom fra venstresiden. Et strålende innlegg som fant Frigård på 6-7 meter. Og Frigård, han stusset ballen i det lengste hjørnet og til en fullt fortjent ledelse for Norge.

Målet skjedde på andre siden av hvor vi sto. Men det betydde lite. Tribunen eksploderte, og det samme gjorde jeg. Jeg jublet faktisk så høyt at jeg måtte sette meg ned og hente meg inn etterpå. Det flimret for øynene mine. Men, da dommeren noen minutter etterpå blåste av kampen var jeg ved mine fulle fem igjen, og jublet og sang med mens «Alt for Norge» ljomet over høyttalerannlegget.

Jeg husker at det norske landslaget tok en runde rundt banen og applauderte opp mot tribunen. Takk for støtten, tross alt. Og da landslaget kom bort til vår tribunedel husker jeg Jan Åge Fjørtoft som veivet med armene og fikk publikum med på allsang av refrenget til Alt for Norge. Det var stort. Herregud så stort det var for en 10 år gammel gutt!

Da jeg la meg den kvelden på Torshov i Oslo la jeg meg med et stort smil om munnen, og med landslagsdrakta på overkroppen. Min første landskamp noensinne ble en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. En opplevelse som har vært med å forme meg til den landslagssupporteren jeg er i dag.

Alt for Norge!


Geir Frigård. Mannen som ga meg mitt første landslagsminne LIVE!

Får disse 3 spillerne sin A-landslagsdebut i 2017?

2017 ser ut til å bli et meget interessant år for det norske landslaget, på mange måter. Ikke bare skal vi ansette en ny landslagstrener, men vi ønsker også å se et landslag som reiser seg både spillemessig og poengmessig. Etter et grusomt 2016 er vi supportere sulteforet på oppturer, og forhåpentligvis starter dette allerede i mars når vi tar turen til Nord-Irland.

Samtidig er det alltid viktig å se litt fremover i tid, og vi har et spennende U21-landslag som i høst spilte playoff til U21-EM, hvor de dessverre røk for Serbia. Men, dette laget har mange meget spennende talenter, hvorav flere av de allerede har fått prøve seg på A-landslaget.

Jonny har funnet frem til tre spillere han tror får sin debut på A-landslaget i løpet av 2017:

Sander Berge, Genk


Historien om Sander Berge er en aldri så liten eventyrhistorie. I 2014 fikk den da 15 år gamle Berge sin debut for Asker i 2.divisjon, før han i 2015 forlot Asker til fordel for Vålerenga. Allerede i sin debutsesong i Vålerenga noterte Berge seg for 11 opptredener på øverste nivå i Norge, noe som må sees på som en sterk prestasjon for en ungpjokk som i 2015 fylte 17 år i Februar!

Berge har tatt syvmilssteg i løpet av kort tid i Vålerenga, som senest i fjor sommer avslo bud fra engelske Everton. Men til slutt kunne de ikke si nei, da belgiske Genk kom på banen i vinter.

Berge er en allsidig spiller som kan spille både midtstopper og midtbane, men det er nok på midtbanen han har størst fremtid. Hans utenlandseventyr har nettopp begynt, men hvis han kan kjempe seg til nok spilletid blir ikke vi i Våre Beste Menn overrasket hvis Berge blir tatt ut i en A-landslagstropp i løpet av 2017.

Kristoffer Haraldseid


Haraldseid hadde en meget bra sesong i overraskelseslaget Haugesund i 2016, og 23-åringen med 105 toppseriekamper for Haugesund på 4 sesonger har nå forlatt de hvite og blå, og det er foreløpig usikkert hvor ferden går videre for hurtige Haraldseid, som har blitt brukt som en offensiv høyreback i Haugesund. Rosenborg har blitt nevnt, men det har også blitt skrevet i medier at Haraldseids agent Jim Solbakken har jobbet med å finne en utenlandsk klubb til han.

Norge har hatt meget god dekning på høyreback i 2016 med Omar Elabdellaoui som klart førstevalg, mens Rosenborgs Jonas Svensson har fått mye landslagstid på backen i Elabdellaouis skadefravær. I tillegg har en spiller som Martin Linnes lenge vært fast inventar i landslagstropper, til tross for lite spilletid i Galatasaray. Så joda, vi i VBM ser at dette ikke nødvendigvis trenger å være meget sannsynlig.

Men, det er noe i denne fyren som gjør i hvert fall meg interessert. Jeg tror Haraldseid har et klart potensiale til å bli A-landslagsspiller. Så hvorfor ikke i 2017?

Birger Meling, Stabæk
Fotball , 7. september 2015 , U21 , herrer
Norge - England
U21 men , Norway - England
Birger Meling , Norge

Rogalendingen Meling kom ut av intet i 2015, og storspilte for Stabæk under Bob Bradleys vinger. Den tidligere Viking og Middlesbrough(!)-spilleren fikk sin ligadebut for Stabæk allerede i 2014 som 20-åring, men det var først i 2015 under ledelse av Bob Bradley at Meling sto frem for alvor. 27 toppseriekamper i 2015 og bronsemedalje ble etterfulgt av et betydelig tyngre år for Stabæk og Meling i 2016. Stabæk berget plassen i playoff, og Meling spilte 28 seriekamper.

Meling har i 2016 blitt sett på som en Norges mest ettertraktede fotballspillere, og mye tyder på at Meling ikke spiller for Stabæk i 2017, til tross for at han per dags dato fortsatt er å se på treningsfeltet der. Samtidig virker det ikke som Meling stresser nevneverdig med for eksempel et utenlandsopphold. I et intervju i Budstikka i 2016 fortalte nemlig Meling at han er en av få unge, spennende spillere i Norge som ikke har en egen agent! Vi får se hvor lenge det holder?.

Meling er fast inventar på Norges U21-landslag, hvor han primært har spilt venstreback. Haitam Aleesami har gjort denne rollen til sin egen på A-landslaget, men har nå, etter en god start i Palermo mistet plassen på laget. Kan det gi økt konkurranse på venstreback, muligens i form av en spillesugen Birger Meling? Jeg blir IKKE overrasket hvis Meling får spilletid i 2017.

Hva tror du? Treffer jeg blink? Eller bommer jeg brutalt? Hvilke andre spillere burde jeg hatt med på lista Ikke nøl med å legge igjen en kommentar!

Jonny.

Seriøst?

Allerede under trekningen av VM-kvalifiseringen bestemte vi oss: Vi skal på bortekampen mot Nord-Irland! I fjor sommer bestilte vi turen, og frem til nå har vi egentlig bare ventet på at kampbillettene skulle bli tilgjengelig.

2017 kom, og det nærmet seg billettslipp. På NFFs sider står det at kampbilletter til bortekamper vanligvis legges ut ca. 2 måneder før kampen spilles. Det vil si at det nå i januar nærmet seg!
Jeg sendte mail til NFF lørdag 7. januar og fikk til svar at billettene ble klare den kommende uka. Vi var spente. Det ville være en real bomtur om vi kom oss til Belfast uten kampbilletter. Man går alltid med den lille klumpen i magen når man ikke har helt kontroll.

Tirsdag 10. januar ble billettlinken tilgjengelig på Ticketmaster sine sider. Endelig! Men? Der stod det: «Ingen billetter er tilgjengelig for øyeblikket.» Hva? Krise! Er det utsolgt allerede? Var virkelig disse billettene SÅ ettertraktet? Det var bare en ting å gjøre: Ringe NFF! Og det gjorde jeg. Eller. Først og fremst ble jeg videresendt til Ticketmaster, som ikke hadde noen mulighet til å få sjekket ut dette, da de ikke kom lenger enn hva jeg gjorde. Jeg ringte tilbake til NFF, og kom i snakk med en meget hyggelig herremann. Han kunne aldri tenke seg at disse billettene var utsolgte, og sendte meg videre til billettansvarlig i NFF, ved navn Merete. Merete kunne fortelle at de ventet på endelig avklaring på billettpris, før billettene ble lagt ut for salg. Denne avklaringen kom, og billettene ble lagt ut for salg på torsdagen.

Lettelsen var stor da det gikk opp for meg at billetter var tilgjengelig, og at det bare var å bestille. Sjokket kom derimot da jeg så billettprisen. 510 kr for én billett til en kamp mellom Nord-Irland og Norge? Seriøst? Hva er det som kan forsvare den billettprisen? Ikke er det noen store stjerner på noen av lagene (bortsett fra Will Grigg, så klart) og ikke er det noen landslag som har prestert noe som helst den siste tiden. Joda, Nord-Irland var i EM (sammen med hele Europa, utenom Norge), og gjorde det helt ok der. Motstander er Norge, som er plassert på plass nummer 84 på FIFA-rankingen. Kan dette virkelig forsvare en billettpris på 510 kr? Jeg regner med at Nord-Irland setter sine billettpriser etter hvilken motstander som er på besøk. Jeg kan aldri tenke meg at Nord-Irland mot San Marino eller Aserbajdsjan kosta 510 kr. Kanskje vi egentlig skal se på det som et kompliment at Nord-Irland mener at kampen mot Norge er verdt 510 kr? Men hvor mye vil da en billett til Nord-Irland - Tyskland koste?

Det siste i denne saken er at jeg i dag mottok en hyggelig mail fra NFF. Det nord-irske forbundet har faktisk bestemt seg for å senke billettprisen med 100 kr, etter klager fra norske supportere (meg inkludert). 410 kr koster billettene nå. Det er fortsatt relativt stivt, men det er godt at det faktisk nytter å si ifra.

Hva mener du? Hvor mye bør en billett til en landskamp koste?

Petter

Les mer i arkivet » Juni 2017 » Mai 2017 » April 2017
hits