Belfast - Del 1: Gutta på tur!

Vi lander endelig i Belfast, lørdag kveld. Dette har vi sett frem til lenge. Helt siden trekningen av VM-kvaliken ble foretatt. Vi bestemte oss kjapt: Det blir tur til Belfast!



Vi finner oss en taxi, og setter kursen mot hotellet. Taxisjåføren er en meget trivelig mann. Han er opprinnelig tyrkisk, og heier derfor på Tyrkia. Tyrkia spilte kamp dagen før, men vår mann i taxien har ikke fått med seg resultatet. Taxijobben tar for mye tid. Selv om han dog har tid til to fotballøkter i uka. Han følger med på fotball, men sier at den nord-irske ligaen er «shite».

Vi skryter av Belfast. Vi synes det er en nydelig by. Typisk britisk. Akkurat som vi er vant med etter x antall fotballturer til England. Taxisjåføren ler. Han er tydeligvis ikke like imponert over Belfasts utseende. Han kan dog fortelle at siden det i dag er lørdag, vil det være mye folk ute på byn. Og MEGET lettkledde jenter. «Det spiller ingen rolle om det er 10 minusgrader. Jentene her har aldri på seg klær uansett», sier han. Vi ler. Han gir oss tips om hvor vi skal gå ut for å drikke øl. Vi bare jatter med. Ingen av oss drikker alkohol uansett. Det er ikke derfor VI er her. Vi er her utelukkende på grunn av kampen. For all del, vi synes det er gøy å besøke en ny by og se oss omkring, men vi avviker vel litt fra «normalen». For det er vel sånn at om man drar på fotballtur, så må det være alkohol med i bildet?

Vi kommer oss til hotellet. Setter fra oss bagasjen, og kommer oss ut for å få i oss middag. Lunsjen som vi spiste på Heathrow har sluppet taket. Det er på tide med påfyll. Vi bestemmer oss etter hvert for en Italiensk restaurant, som har fått meget gode vurderinger. (Thank you, Google).
Vi kommer frem, men blir møtt av en flere meter lang kø. Jonny spør: «Is this the queue?» Dama med ansvar for innslipp nikker anerkjennende. Ikke f*** om vi står i den køen der. Vi vil ha mat, NÅ!
På veien hadde vi gått forbi Nando's. Vi bestemmer oss for å gå tilbake dit, og får i oss et godt måltid med kylling. Vi drar tilbake til hotellet. Vi treffer på flere nordmenn. Noen litt mer «i form» enn andre. Men det gjør ikke noe. Det er jo tross alt i morgen det er kamp! De er sikkert 100 % klare da. Eller?

Det er endelig kampdag! Det er en nydelig dag i Belfast. Vi har en rolig morgen. Snakker om kampen. Gleder oss. Vi bestemmer oss for å rusle ut for å finne stadion. Samtidig kan vi kikke oss enda litt mer rundt. Google Maps skal være vår venn på veien, selv om vi nok går noen rare omveier. På de fleste pubene på veien, ser vi nordmenn som lader opp til kamp. Stemningen kan jo bli helt rå fra vår side i kveld. Vi tror vi blir ganske mange! Vi finner til slutt frem til Windsor Park.

Det er et flott stadion. Det er alltid stas å se nye arenaer. Vi tar en titt i supporterbutikken. Petter vurderer å kjøpe seg en Nord-Irland drakt med Leeds-spilleren Dallas på ryggen. Vi er generelt veldig glad i fotballdrakter, men Jonny konkluderer med at det «blir litt rart» å skulle kjøpe effekter fra motstanderen. Selv om han nok kunne tenke seg en drakt med forsvarskjempen Jonny Evans på ryggen. Vi kommer oss ut av butikken, og bestemmer oss for å ta oss en runde rundt stadion. Vi kommer til det ene hjørnet. «Åh, her kan vi se inn!», sier Jonny, og vi oppfører oss begge som to små barn der vi beveger oss med raske skritt. Vi tar noen bilder, og snur oss rundt. Der kommer det en dresskledd mann imot oss. Han ser streng ut. «Oi, who are you with?», sier han til oss. Vi svarer: «Sorry?».
«You're not supposed to be here.»

«We were just taking som pictures», svarer vi, mens pumpa slår litt ekstra.
«You're not allowed to do that», svarer mannen, lettere irritert. Vi prøver å gi han et humoristisk svar: «Oh, sorry, we're from Norway, you see.» Mens vi ler høyt. Begge to. Og mannen? Ikke særlig imponert. Han fører oss bort, og vi beveger oss tilbake mot hotellet. Men vi går en annen vei denne gangen. En vei som er mye mer effektiv. På veien kjøper vi med oss litt mat, tar maten med oss opp på rommet, slapper av og spiser. Nå er det fokus på kamp!


Snikfoto, før vi ble "tatt".

Vi slår ihjel noen timer med mobilspillet Football Chairman Pro. Et artig fotballspill hvor man er styreformann, og ikke manager, til en forandring. Så nå er det VI som kan sparke treneren, hvis resultatene uteblir. Jonny spiller med Torshov, Petter med Bogerud. Det går sånn passe. Jonny har litt mer dreisen på det enn Petter. Det sparkes managere over en lav sko. Tiden flyr, og det nærmer seg kampstart. På med drakt, på med skjerf. Vi rusler mot stadion.

Del 2 kommer i morgen.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits